En handlingsregel for e-helse

I følge Folkehelseinstituttet vil antall personer over 67 år øke fra 0,8 millioner i dag til 1,3 millioner i 2040. Med dagens organisering av velferdssamfunnet vil vi ikke klare å håndtere dette. Derfor er de fleste enige i at vi trenger mer innovasjon og digitalisering i helse- og omsorgssektoren.

Offentlig sektor har ikke ligget på latsiden. Vi har fått et eget direktorat for e-helse, helseforetakene investerer i digitalisering og kommunene setter i gang pilotprosjekter. Skal vi nå målene bedre og mer effektive tjenester må det likevel mer til: Utvikling må skje med utgangspunkt i behov hos innbyggere, brukere og pasienter. Systemene må tilpasses folk, ikke omvendt. Kvalitet, effektivitet og samfunnsøkonomisk bærekraft må prioriteres. Og vi må tenke tverrsektorielt og på tvers av forvaltningsnivåer. Som innbyggere må vi møte sømløse tjenester, uavhengig av hvilken del av den offentlige helsetjenesten som leverer dem.

Går glipp av reelle partnerskap

Næringslivets erfaring, ressurser, teknologi og løsninger utnyttes i dag ikke i det omfang som er mulig, ønskelig og nødvendig. Næringslivet kan ha en muliggjørende rolle, ikke bare selve utviklingen og gjennomføringen, men også i selve utformingen av tenkningen. Det er i de tidlige fasene den reelle innovasjonen skjer. Når kontakten mellom næringsliv og offentlig sektor skjer med en armlengdes avstand eller kun gjennom offentlige anbud med detaljerte krav, går vi som innbyggere glipp av kraften i reelle partnerskap mellom fagmiljøer i og utenfor offentlig sektor.

I januar var jeg i Canada sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie og en rekke bedrifter og organisasjoner fra helsenæringen. Det som gjorde mest inntrykk var grunnholdningen til at offentlige investeringer i helsetjenestene skulle tjene flere mål samtidig: Bedre helse, innovasjon i tjenestene, næringsutvikling og sysselsetting. Det var også noe statsråden tok med seg, og han har senere varslet at det vil gjennomsyre stortingsmeldingen om helsenæringen som kommer neste år. Det er all grunn til å skryte av norsk helsepersonell, men de er naturligvis mest opptatt av å levere gode helsetjenester, og ikke næringsutvikling – den må håndteres politisk.

Helsenæring er en dobbel mulighet for Norge. Den kan bidra til å løse mange av våre helse- og omsorgsutfordringer de neste tiårene, og den kan bidra med eksport til et globalt marked som vokser med seks-sju prosent i året – kanskje verdens raskest voksende marked. Det betyr bedre og mer effektive velferdstjenester, men også flere arbeidsplasser og skatteinntekter.

Næringslivet ikke representert

Effektiv innovasjon skjer når ulik erfaring, kompetanse og teknologi møter hverandre og settes i arbeid for å løse komplekse problemer. En rask gjennomgang av de mange utvalg, råd, styrer og prosjekter i helse- og omsorgssektoren viser imidlertid at næringslivsrepresentasjonen nesten er lik null.

Derfor må vi endre tilnærming og arbeidsprosesser for utredning, planlegging og gjennomføring av pågående og planlagte initiativ i helsetjenesten. Til det trenger vi en handlingsregel for e-helse som kan sikre bedre samarbeid og utnyttelse av ressurser i både privat og offentlig sektor. Den bør gjøre det tydelig at utvikling, drift og forvaltning av e-helseløsninger skal utføres av næringslivsaktører, mens myndighetene legger strategien, setter standardene og har en styrende og overvåkende rolle.

Den største trusselen mot en slik handlingsregel er at det offentlige faller for fristelsen til å gjøre alt selv. Det kan gi innlåsing i teknologi som raskt utdateres, fordi man da går glipp av den raske teknologiutviklingen som er resultat av løpende kontakt mellom leverandører og krevende kunder på åpne arenaer. Det vil igjen gi oss som innbyggere dårligere tjenester på lengre sikt. Det har vi verken tid eller råd til.

Formålet med en handlingsregel for e-helse må være økt innovasjon, bedre kvalitet og pasientopplevelser og penger spart. Det er ingen liten bestilling. Det er også derfor vi trenger et samarbeid mellom alle gode krefter – uavhengig av hvilken "sektor" de befinner seg i.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen)