Administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia. Foto: Esben Johansen.
Norge har forutsetninger for å løse nasjonale helseutfordringer samtidig som vi utvikler internasjonale vekstbedrifter, skriver Håkon Haugli i denne kommentaren.
Arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om helsenæringen er i gang. Denne uken samlet NHO-fellesskapet nærmere 100 bedrifter for å utarbeide felles innspill til regjeringen.
Den kommende stortingsmeldingen kan gi dobbel gevinst: Å skape flere og bedre tjenester for lavere kostnader i offentlig sektor, og samtidig utvikle en ny norsk vekstnæring som kan erstatte bortfall av høyproduktive arbeidsplasser og skatteinntekter i olje- og gassektoren.
Våre naboland har uttalte ambisjoner for helsenæringen. I fjor kom den svenske regjeringen med en visjon om å gjøre Sverige verdensledende innen e-helse i 2025. Danskene har som mål å utvikle best mulig omgivelser for livsvitenskap. Finland har tatt aktive skritt for å bli ledende på persontilpasset medisin, blant annet gjennom en samarbeidsavtale med IBM . I Norge er vi foreløpig ikke like ambisiøse. Etter mitt syn ligger Norges fremste mulighet i å lede utviklingen i den globale helsedataindustrien.
Helsedatautvalget leverte før sommeren en rapport om økt tilgang til og bruk av helsedata. De nærings- og innovasjonsfremmende tiltak i rapporten bør implementeres raskt. Det vil gi mer effektiv produktutvikling og bedre helseøkonomiske analyser. Norge har gode helsedata og registre, befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker, og vi har solid helseforskning. Digital teknologi gir mulighet for å utvikle helt nye løsninger. Vi kan trekke veksler på en befolkning som er blant verdens mest aktive brukere av ny teknologi, og vi har internasjonalt ledende klynger og digitale oppstartsmiljøer.
Accenture og World Economic Forum (WEF) har dokumentert at svimlende 26 milliarder kroner kan frigjøres i den norske helsesektoren ved bruk av ny teknologi. Vi ønsker oss alle løsninger som gir bedre helse og verdighet, og vi vet at bærekraften i helsetjenestene utfordres av blant annet eldrebølgen.
Ny teknologi kan øke produktiviteten i helsetjenestene og frigjøre menneskers tid til oppgaver som krever nettopp mennesker. Roboter kan mye, men trøst og omsorg er det (foreløpig) vanskelig å se for seg at de kan gi. Andre oppgaver kan maskiner gjøre bedre: Tunge løft, rutineoppgaver og dosering av medisiner og andre oppgaver som krever stor grad av presisjon. I debatten om «varme hender» underkommuniseres det at mestring og verdighet kanskje oppnås best uten disse hendene. Jeg vil for eksempel heller vaskes i en automatisk robotdusj som jeg selv betjener enn av de varme hendene til en ny hjemmehjelp hver dag.
Helse er det største forskningsområdet i Norge. Samlet forskes det for mer enn ni milliarder kroner årlig, men altfor lite av dette gir grunnlag for nye norske bedrifter. Mer av forskningen bør konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådets åpne arenaer slik at de beste fagmiljøene kan bidra med sin kompetanse. Vi trenger også ordninger som mobiliserer privat kapital og samarbeid med næringslivet.
Det å være vertskap for helseindustriens forsknings- og innovasjonsinvesteringer gir store muligheter. Vi må derfor tilby konkurransedyktige insentiver slik at internasjonale selskaper investerer i forskning, utvikling og produksjon i Norge.
Jo større del av den helseindustrielle verdikjeden som ligger i Norge – desto større andel av de skapte verdiene blir liggende igjen hos oss. Sammen med høykompetente arbeidsplasser.
(Denne kronikken er tidligere publisert hos E24)
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.
