I dag står vi i en situasjon der vi kan gjøre mer avanserte gentester, og vi kan gjøre dem langt billigere, enn for noen tiår siden, skriver leder for helse og bærekraft i Abelia Tarje Bjørgum.
Tarje Bjørgum er en av 10 eksperter intervjuet i rapporten "Fremtiden er persontilpasset, men når kommer fremtiden?". Les hans innlegg om persontilpasset medisin.
Gentesting av mennesker gir store mengder data. Datasamlingene blir så omfattende at det ikke er mulig for oss mennesker å nyttiggjøre oss dem uten bruk av moderne teknologi. Dette skriver leder for helse og bærekraft i Abelia i en rapport fra Roche om persontilpasset medisin.
Gjennom digitale stordataanalyser er det mulig å bearbeide og analysere dataene. På den måten kan sammenhenger og mønstre, som vi tidligere ikke har hatt forutsetninger for å analysere, gi verdifull kunnskap. Kunstig intelligens kan gi helsepersonellet forslag til presise diagnoser og behandlingsalternativer for den enkelte pasient.
Gentesting gir sensitive data. Moderne skytjenester kan gi trygg, sikker og tilgjengelig lagring av store mengder data som ivaretar kravene til personvern.
Persontilpasset medisin er forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte, i kombinasjon med moderne teknologi. Det genereres store datamengder som gir helt nye muligheter for forskning, innovasjon og næringsutvikling. Dette reflekteres i slagordet for årets store kreftkonferanse ASCO:
Caring for every patient, learning from every patient. Dette er persontilpasset medisin.
I dag står vi i en situasjon der vi kan gjøre mer avanserte gentester, og vi kan gjøre dem langt billigere, enn for noen tiår siden. Dette, sammen med stordataanalyser, kunstig intelligens og moderne skytjenester, har skapt et globalt kappløp om å bli sentrum for den nye utviklingen.
I Norge har vi nasjonale fortrinn. Vi har gode helseregistre og biobanker. Vi er også langt fremme på medisinsk forskning, klyngesamarbeid og digital kompetanse.
Regjeringen har sett dette og har bevilget midler til blant annet Helseanalyseplattform. Denne skal bidra til at forskere, helsetjeneste og næringsliv får trygg og sikker tilgang til dataene for alle legitime formål. Slike helsedata er avgjørende i utviklingen av persontilpasset medisin.
Norge trenger nye vekstnæringer og vi trenger dem nå. For å lykkes med dette må den nasjonale politikken på området være tilstrekkelig ambisiøs. Vi vil løfte frem tre grep som vi mener kan bringe oss et godt stykke fremover.
For det første må vi erkjenne helse som en selvstendig næring med et stort potensial. Regjeringens helsenæringsmelding er et viktig skritt på veien, og understreker at helsenæringen er viktig for bedre helsetjenester for den enkelte og verdiskapning for samfunnet. Hvis vi legger forholdene til rette for det kan vi styrke og kommersialisere norsk forskning på feltet – og også bidra til at internasjonal helsenæring legger forskning- og utviklingsaktivitet til Norge, og ikke bare salgskontorer.
Det andre grepet er å legge til rette for offentlig-privat samarbeid. HelseOmsorg 21-strategien er klar på at utviklingen av persontilpasset medisin forutsetter et nært samarbeid mellom akademia, helsetjenesten og næringslivet. Vi er opptatt av at næringslivet trekkes inn. Dette er et felt som er egnet for strategisk partnerskap.
Det tredje grepet er at vi må se til andre land. Flere land posisjonerer seg for å bli det beste stedet i verden for utvikling av persontilpasset medisin. Storbritannia setter opp katapulter, som er store sentra for å koble akademia, helsetjeneste og næringsliv. I Finland har de valgt en partnerskapsmodell for innovasjon. Her har finske myndigheter inngått et strategisk partnerskap med IBM for å etablere Watson Health Center of Excellence. Belgia har også en interessant modell. Der har regjeringen og landets legemiddelseselskaper inngått en fireårig samarbeidsavtale, «Pact for the future», som skal sikre belgierne rask tilgang til innovativ behandling, samtidig som hensynet til kostnadskontroll for det offentlige og insitamenter for innovasjon for legemiddelselskapene balanseres.
Norge trenger nye vekstnæringer og vi trenger dem nå. For å lykkes med dette må den nasjonale politikken på området være tilstrekkelig ambisiøs.
Persontilpasset medisin har et stor potensiale for bedre pasientbehandling. På den måten kan vi redusere offentlige utgifter betydelig, ved at vi holder oss friskere og kan stå lenger i arbeid. Persontilpasset medisin åpner også for innovasjon og næringsutvikling, noe som kan bidra til fremtidig verdiskapning.
