Den digitale redningsplanken

Til tross for at IKT-næringen bare sysselsetter rundt seks prosent av den norske arbeidsstyrken, har IKT stått for hele 47 prosent av produktivitetsveksten i perioden 2006-2013. Det viser en ny rapport Ny Analyse og Samfunnsøkonomisk analyse har gjort på oppdrag fra Telenor.

Det betyr at IKT-næringen har hatt en større innvirkning på produktivitetsveksten i Norge enn i Sverige, hvor man har beregnet at IKT stod for 42 prosent av veksten i samme periode.

Rapporten legger vekt på at IKT ikke bare skaper vekst i egen sektor, men at veksten skyldes IKT-investeringer på mange andre områder i samfunnet. Her er det viktig å påpeke at IKT ikke bare bidrar til vekst i næringslivet, men også kan gi store besparelser i offentlig sektor.

Den ferske Telenor-rapporten påpeker at selv en moderat bruk av velferdsteknologi kan redusere andelen personer på sykehjem fra 27 til 22 prosent i 2040. Det tilsvarer en innsparing på enorme 23 milliarder kroner årlig i forhold til dagens organisering.

Norske helsebudsjetter har lenge økt kraftig hvert eneste år, og vi blir stadig flere eldre og kronikere. Som Flemming Hegerstrøm og jeg påpekte i en kronikk i NRK nylig, vil antall demenspasienter fordobles fra dagens nivå på 70.000 innen 2040. Og det er bare ett eksempel på utfordringene vi står overfor.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) er Norge blant landene med flest leger og sykepleiere per innbygger, og ingen andre land bruker like mange offentlige penger per innbygger på helse. Sammen med økte krav til tjenestekvalitet, vil den demografiske utviklingen gjøre helse- og omsorgstjenesten lite bærekraftig over tid. SSB konkluderer med at det allerede i 2030 vil mangle 55.000 ansatte i pleie- og omsorgssektoren med dagens utvikling. Noe må åpenbart gjøres.

Bare med moderat effekt av velferdsteknologi vil langt flere bo hjemme lenger, og det vil tilsvare en besparelse på 20.000 til 35.000 årsverk i 2040, ifølge Telenor-rapporten. Med en nasjonal innsats for å ta i bruk velferdsteknologi kan vi ta ut en mye større gevinst - og samtidig bevare kvaliteten i våre pleie- og omsorgstjenester uten å sprenge budsjettene.

Det krever imidlertid en langt mer målrettet innsats for at kommunal pleie- og omsorgssektor skal investere i nye velferdsteknologiske løsninger. Rapporten viser til at det over tre år er bevilget rundt 50 – 60 millioner kroner til velferdsteknologi over statsbudsjettet. Til sammenligning er det brukt over tre milliarder kroner i Danmark.

At danskene har kommet lengst i sitt innovasjonsarbeid, kan ikke overraske noen, men vi kan lære av det. Det krever en nasjonal strategi om vi skal få til investeringer i teknologi som kan gi fremtidige besparelser. Abelia og andre har tatt til orde for en finansieringsordning over statsbudsjettet der kommunale investeringer matches av statlige, etter mønster av det danske velferdsteknologifondet.

Teknologisk utvikling handler ikke bare om økt økonomisk vekst og fortjeneste for næringslivet. Det er i like stor grad en digital redningsplanke for det norske velferdssystemet.