Administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide. Foto: Ilja Hendel/Abelia.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum uttaler seg sterkt kritisk til statlig konsulentbruk i et oppslag Aftenposten 15. mars, og ønsker seg en større politisk debatt om pengebruken. Abelias ønske er en mer faktabasert debatt
Debatt om statlig konsulentbruk er det mange som ønsker velkommen, inkludert Abelia. Men,den må ta utgangspunkt i fakta. Hvem er disse tidvis uglesette rådgiverne, hva leverer de, og hvorfor er de så etterspurt blant innkjøpere i offentlig sektor?
En fersk rapport fra Menon, utarbeidet på oppdrag fra Abelia, viser at rådgivernæringen i Norge sysselsetter nær 130 000 mennesker. Spredt over hele landet. Næringen har større verdiskapning enn både reiseliv- og sjømatnæringen, og kan ifølge rapporten de neste ti årene bidra til 75 000 nye jobber. En ting er sikkert – de jobbene kommer ikke gjennom kutt.
Rådgiverne er en sammensatt gruppe - og kanskje ulik hva mange tror. IKT-rådgivere og teknologiske rådgivere utgjør nesten to tredjedeler. Den siste tredelen omfatter blant annet revisorer, bedriftsrådgivere, arkitekter og designere. Derfor blir Vedums forslag om å erstatte disse konsulentene med universitetsprofessorer i beste fall et sidespor.
Les også: Slår tilbake mot SP-toppenes konsulenthakking. (Bak etalingsmur).
Norge har nærmest et kronisk kompetanseunderskudd. Behovet for kompetanse endrer seg hyppig og den teknologiske utviklingen går raskere enn noen gang. Ingen enkelt virksomhet, hverken privat eller offentlig, kan være i front på alle områder. Derfor trenger vi ikke bare mer kompetanse, men vi må også i større grad dele den.
Rådgiverne bringer kunnskap fra ulike fagfelt og markeder inn i nye næringer og sektorer. Slik at vi kan digitalisere offentlig sektor, utvikle løsninger for bærekraft, bygge fremtidens byer og sikre bedre helse og velferd for alle. Vår påstand er at uten fageksperter, stopper både digitalisering og det grønne skiftet.
Menon-rapporten viser da også at det er nettopp tilførsel av ny kunnskap og fleksibilitet som er viktigste grunner for å bruke eksterne rådgivere. Både blant private og offentlige innkjøpere.
Les også: Frister med 75.000 nye konsulenter.
Rådgiverne lever av å spre kunnskap. Sier man nei til rådgivere i offentlig sektor, så begrenses også kunnskapstilførselen. Da forvitrer velferdsstaten.
Løsningen på feilslåtte konsulentprosjekter eller kostnadsoverskridelser – og ja, de finnes – kan derfor ikke være mer eller mindre tilfeldige "ostehøvelkutt". Det vi trenger er en kunnskapsbasert og nyansert debatt om hvordan det offentlige og næringslivet kan samarbeide om Norges fremtid.
Kompetansekutt er det siste vi trenger – staten trenger også gode rådgivere.
