Fra synsing til fakta om konsulenter og rådgivere.

Publisert

#205

Administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide. Foto: Ilja Hendel/Abelia.

Konsulentbruken tar av, skriver Bergens Tidende på lederplass 16. mars. Avisen er bekymret for høy konsulentbruk blant annet i IT-prosjekter og viser til et eksempel fra 2015. Fakta fra 2021 viser et annet bilde.

Innlegget er tidligere publisert av Bergens Tidende.

Debatt om bruk av skattebetalernes penger skal og må vi ha, men den må ta utgangspunkt i fakta. Hvem er de tidvis uglesette rådgiverne, hva leverer de, og hvorfor er de så etterspurt blant innkjøpere i offentlig sektor?

Abelia vil gi fakta til en debatt som for ofte bygger på et fåtall eksempler og egne holdninger. Vi ba Menon Economics finne tall og fakta om norske rådgivere og konsulenter. I en rapport om rådgiverne har de kartlagt at rådgivernæringen ikke bare gir jobb til nesten 130 000 mennesker. Det er like mange som bor i Bergenhus, Laksevåg og Fana til sammen pluss litt til. Denne næringen har også verdiskaping som er større enn både reiselivsbransjen og sjømatnæringen.

Så, hva med disse IT-prosjektene og konsulentene som jobber med dem? Det er helt riktig at det er mange av dem. Faktisk jobber 62 prosent av norske rådgivere med IKT og teknologi. Det er utvilsomt en fordel for et land som står midt i en digital omstilling og et næringsliv der 99 prosent av bedriftene er små og mellomstore bedrifter uten evne til å bygge opp store IT-avdelinger.

BTs bekymring for skattekronene er beundringsverdig, men faktagrunnlaget virker noe mer sviktende. La oss se på hva fakta sier om nytten rådgivere gir offentlig sektor.

Rådgivere er avgjørende for digitalisering og modernisering av offentlig sektor, for ikke å snakke om spredning av kunnskap. Det sier de som jobber i offentlig sektor.

Helt konkret mener 57 prosent at rådgivere er sentrale for digitalisering av offentlig sektor og 53 prosent at de er sentrale for modernisering av sektoren. Hele 96% mener at rådgivere gir ny kunnskap på et fagområde som bidrar til bedre beslutningsgrunnlag.

Norske konsulenter og rådgivere er populære hakkekyllinger på Løvebakken og omegn. Bruken av dem må settes under lupen, slik BT gjør, men den må bygge på tall og fakta. Oftere må man spørre seg om hva de som kjøper rådgivertjenester mener.

Offentlige innkjøpere av rådgivertjenester sier at de trenger rådgivere og konsulenter. Det bør BT stole på før de slår fast at staten bruker for mye innleid hjelp.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: