Stein-Erik Vellan er administrerende direktør i Telia Norge, og denne ukens Abelialeder. Les intervju med andre Abelialedere her
Hva gjør din bedrift?
Telia Norge er et ledende teknologiselskap som leverer innovative produkter og tjenester innen TV, telekommunikasjon, underholdning og digital distribusjon. Vi er Norges største utfordrer og våre 2 300 dyktige medarbeidere jobber hver dag for å utfordre hvordan ting kan gjøres bedre for å forenkle hverdagen til bedrifter, for samfunnet og for menneskene som bor her.
Hva er din ledelsesfilosofi?
Jeg er veldig bevisst på gi ledere og medarbeidere nødvendig ansvar og myndighet. Det er da folk presterer best. I bunn og grunn handler ledelse for meg om hvordan vi som ledere kan bidra til at hver og en – og som team – kan lykkes best for å nå de målene man har satt seg. I Telia har vi verdiene dare, care og simplify og for meg er spesielt care, det å bry seg, en viktig verdi. Det handler om å skape en trygg plattform i bunn for alle, hvor det er rom for å feile og hvor man respekterer hverandre, og gjennom det spiller hverandre gode.
Videre mener jeg work-life balance er helt avgjørende; selv lever jeg ikke for jobben, men jobber for å leve. Jeg er også opptatt av at det skal være gøy på jobb, og humor i arbeidshverdagen er en viktig del av det. Så er det også et konkurranse-element i alt vi gjør, og her ligger også balansen i at et team er summen av alle deltakerne der vi bryr oss om hverandre i lys av et solid arbeidsmiljø.
De siste månedene har svært mange jobbet hjemmefra. Hvordan skal man lykkes med digital ledelse?
Som alle andre virksomheter har vi de siste månedene lært mye om hjemmekontor og nye måter å jobbe på. Selv er jeg imponert over hvordan organisasjonen vår har taklet utfordringene. Nå som samfunnet har åpnet noe mer opp vil muliges kontorhverdagen bli mer vanlig igjen, men vi er fortsatt inne i en pandemi så vi følger myndighetenes retningslinjer. Samtidig tror jeg på lengre sikt på mer fleksibilitet og en miks – der medarbeidere selv velger hvor de vil jobbe basert på hva som passer den enkelte og det arbeidet som skal gjøres. Heldigvis er vi mennesker ulike og har forskjellig behov.
Når det kommer til digital ledelse mener jeg det ikke skiller seg noe særlig fra vanlig ledelse, det handler fortsatt om å tilrettelegge for at hver enkelt medarbeider kan utvikle seg og gjøre en best mulig jobb. Men dialogen og oppfølgingen spiller en enda viktigere rolle når man jobber hjemmefra, slik at ingen føler seg glemt eller forbigått. I Telia har vi derfor vært opptatt av at lederne våre i denne perioden har hatt faste statusmøter med sine medarbeidere flere ganger i uken, hvor man i tillegg til å diskutere jobb bruker tid på å snakke om uformelle ting og hvordan det går. Fordi ledelse handler om å virkelig ta vare på sine medarbeidere.
Hvordan jobber dere med kompetanseutvikling i din bedrift?
Som et moderne teknologiselskap har vi sterkt fokus på kompetanseutvikling – det er helt avgjørende for å kunne tilby innovative produkter og tjenester. På individnivå jobber vi systematisk med leder-medarbeider utvikling og hyppige check-in samtaler. Vi kaller det YouFirst. Her defineres forventninger fra selskapets side, samtidig som man har dialog om personlige mål og utviklingsområder for hver enkelt. Videre kjører vi mye kursing på ulike fagområder, for eksempel automatisering eller 5G, og vi oppfordrer og dyrker frem kolleger som beveger seg opp, ned og sidelengs i organisasjonen på nye områder. Et eksempel er at alle som jobber med robotisering hos oss er interne som tidligere jobbet med noe annet. På selskapsnivå jobber vi kontinuerlig med å definere de kompetanseområdene som er og blir kritisk for oss på både kort og lang sikt, og hva som må til for å lykkes innen disse områdene, enten det er snakk om kompetanseutvikling internt, rekruttering eller sourcing av oppgaver.
Hva er det viktigste som må skje for at Norge skal lykkes med omstillingen fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi?
Det er et stort spørsmål, og det er flere viktige innsatsfaktorer som blant annet utdanning, FoU, trepartssamarbeid og tilrettelagte rammevilkår som må spille sammen her. Men jeg mener et krafttak og sterk satsning på digitalisering fra næringslivet og offentlig sektor blir sentralt. Gjennom digitalisering vil vi tilegne oss ny og viktig kunnskap som igjen vil sikre økt produktivitet og konkurransekraft. Selv er vi godt i gang med å rulle ut vår landsdekkende 5G-nett, som vil spille en avgjørende rolle i den videre digitaliseringen av Norge, da mobilteknologien åpner opp for helt nye bruksområder for næringsliv, viktige samfunnsfunksjoner og i våre privatliv. Satt på spissen kan man hevde at dersom vi ikke lykkes på dette området vil ikke den norske velferdsmodellen vi i dag har være bærekraftig.
Hva tenker du om fremtidsutsiktene til norsk næringsliv?
Norsk næringsliv er i mine øyne godt rustet for fremtiden. Vi skal fortsatt leve av alle de gode og flinke virksomhetene vi har i landet også etter pandemien. Deler av næringslivet opplever naturlig nok at mye har stoppet opp pga den krevende situasjonen, og det skal vi ta alvorlig. Men på andre områder – som teknologi og digitalisering akselerer utviklingen. Netthandel, nettbaserte tjenester og bruk av nye plattformer har gått i været. Teknologien har vært der hele tiden, men det er først nå mange erfarer mulighetene og endrer handlingsmønstre. Sånn sett kan man si at pandemien har fremskyndet en utvikling som ellers ville tatt mange år. I bunn i fremtiden ligger fortsatt verdens beste digitale infrastruktur, gode og stabile politiske rammebetingelser, en høyt utdannet befolkning, ledende produkter og tjenester i mange sektorer og ikke minst at vi klarer å opprettholde vårt tillitsbaserte samfunn. Samtidig blir evnen til nyskapning avgjørende for å sikre videre vekst.
I Telia har vi blant annet et eget mentorprogram kalt Telia Startup hvor vi hjelper selskaper å skalere sine forretningsideer innen kommunikasjonsteknologi. Det er veldig gøy å se all skaperkraften og pågangsmotet som finnes hos disse selskapene. Det lover godt for fremtiden. Så vil det jo fortsatt være slik at vårt tids største utfordring – klimatrusselen – vil henge over oss også etter koronakrisen. Teknologi vil være en enormt viktig bidragsfaktor for å løse klimautfordringen, og derfor er jeg glad for at man både internasjonalt og her i Norge forsøker å bruke noen av krisetiltakene til å forsere utviklingen over til et vellykket grønt skifte. Til slutt er vi nødt til å innse at vi mer og mer konkurrerer på en internasjonal arena – dette gir selvfølgelig muligheter for alle og enhver, men også utfordringer.