Fredrik er generalsekretær i Europabevegelsen og denne ukens Abelialeder.
Hva gjør din bedrift?
Fem kjappe
Favorittapp:
YouTube
Favorittbok:
Fange i natt og tåke, av Trygve Bratteli
Favorittbilde:
Tendens, av Reider Aulie
Favorittoppgave i jobben:
Diskutere noe vesentlig, over en øl, på en pub i hyggelig og intelligent selskap
Favoritthobby:
Differensiallikninger
- Europabevegelsen har siden 1949 arbeidet for økt samarbeid mellom folk og stater i Europa. Vi er en tverrpolitisk organisasjon som sprer kunnskap og informasjon om europeisk politikk. Vi har et langsiktig mål om at Norge skal bli en del av det fellesskapet som snart hele Europa er samlet i gjennom den Europeiske union. Dette er imidlertid ikke et endelig mål. Europabevegelsen eksisterer helt uavhengig av EU og finnes også i de fleste EU-land. Vi er opptatt av å sikre alle europeere demokrati, beskytte våre sivile rettigheter og sikre en fredelig sameksistens mellom alle Europas nasjoner.
Hva er din ledelsesfilosofi?
- I frivillige organisasjoner handler god ledelse om å skape lyst og entusiasme for det vi driver med. I møtet med frivilligheten vil de fleste andre typer ledelsesfilosofi fort komme til kort. På kontoret har vi selvsagt ansatte og sammen skal vi nå konkrete mål, men det er neppe hensiktsmessig å ha en helt annen ledelsesfilosofi her.
Hvordan tror du ledelse vil endre seg fremover?
- Jeg tror frykt- og kontrollbasert ledelse er på veldig på vei ut. Det er bare usikre ledere som praktiserer dette i dag. Kanskje uten å vite om det. Jeg synes ellers det er vanskelig å si noe generelt om dette uten at det veldig fort glir over i svada.
Hvordan jobber dere med kompetanseutvikling i din bedrift?
- Litt flåsete kanskje men: Learning by doing and learning by burning. I antall ansatte er Europabevegelsen en liten virksomhet. Vi er en liten virksomhet med svært ambisiøse mål. Når vi ikke har en HR-avdeling som kan jobbe planmessig blir det heller ingen masterplan – men likevel: Jeg oppfordrer de ansatte til å ta initiativ når de kommer over tilbud som er relevante for oss. Dette sier vi også når vi lyser ut stillinger. Her sitter vi alle i åpent landskap og snakker sammen løpende. Vi er forholdsvis klar over hva vi trenger å styrke oss på. Det tilhører jobben vår hver dag å heve vår kompetanse på det vi primært er til for. Gjør vi jobben vår så hever vi også kompetansen vår. Så har vi kontorseminar en gang i halvåret. Å planlegge og diskutere hva som bør være innhold i disse, er en god øvelse i å finne egne svakheter.
Under Abelia Open 2019 setter vi søkelyset på problemløsere. Hva er de største problemene og mulighetene for norsk næringsliv i 2019?
- Det er jo et formidabelt spørsmål som det vil være en rekke individuelle svar på selvsagt, men vi i Europabevegelsen jobber jo med noe av det aller mest overordnede. Sikre oppslutning om EØS-avtalen og på sikt norsk medlemskap i EU. Jeg pleier å si at den fornuften og rasjonaliteten som ligger i det å ha felles spilleregler i idretten, er ikke så veldig forskjellig fra den fornuften og rasjonaliteten som ligger i det å ha felles spilleregler for handel mellom stater.
Hva er det første du ville gjort hvis du var statsminister for en dag?
- Jeg ville tatt initiativ til at de politiske partiene satte ned en felles etisk «kontrollnemnd» for å håndtere saker av typen #metoo og andre typer uønsket atferd, og at partiene tok inn i sine vedtekter at de skulle respektere «kjennelsene» fra en slik nemnd. Forutsetningen for å sitte i en slik nemnd burde dessuten være at man ikke har noen andre partipolitiske verv enn det. Det er dessverre mye som tyder på at enkelte uønskede personlige karaktertrekk har litt for gode kår i demokratiske organisasjoner.
- Jeg tror vi nå bør ha lært at partienes ordinære organer ikke er spesielt skikket til å korrigere for dette. Når alle rundt bordet potensielt kan få sin egen maktposisjon og fremtidige muligheter påvirket av utfallet av saken som foreligger til behandling – er det dårlige kår for en uhildet prosess. Leger og advokater får ikke spørsmålet om sin egen skikkethet avgjort av sine aller nærmeste kolleger. Her tror jeg politikken har noe å lære av andre miljøer. Det gjelder forresten ikke bare politikken, men det demokratiske organisasjonslivet generelt. Herunder idrettsbevegelsen og fagbevegelsen.