Kjell Erik Øie, Plan Norge
Det er særlig to ledere som har gjort inntrykk på meg, sier Øie, men jeg kan ikke kopiere noen av dem. Jeg må finne min egen vei.
Det er særlig to ledere som har gjort inntrykk på meg, sier Øie, men jeg kan ikke kopiere noen av dem. Jeg må finne min egen vei.
En global bistandsorganisasjon som driver utviklingsarbeid for å gi barn en bedre framtid. De arbeider i 51 land for å oppfylle barns rett til helsetjenester, skolegang, å få beskyttelse mot vold og overgrep og til å delta i beslutninger som påvirker deres liv.
Jeg tror ikke man bør være leder om man ikke er glad i mennesker og er opptatt av kommunikasjon. Det skal man ha med seg når man utfordrer, støtter og stiller krav. Det skal man ha med seg når samarbeidet med medarbeiderne går bra og når det knirker. Det skal man ha med seg når man feirer suksesser og når det oppstår konflikter.
Jeg tror på tydelighet og på å involvere medarbeidere. Et av Plan International Norges lederprinsipper er at vi skal se, utvikle, involvere og utfordre medarbeidere. Det er en dynamisk forpliktelse, den balanserer støtte og krav og den rommer at våre kolleger er unike personer så vel som fagpersoner. Utfordringen er å finne det gode skjæringspunktet mellom prosess og beslutning.
Jeg tror på humor og humør.
Jeg tror på å omgi meg med mennesker som er flinkere enn meg selv. Jeg er en sterk person og skal en organisasjon jeg leder utvikle seg, må jeg utfordres. Da må jeg bidra til et klima som fremmer diskusjon og åpenhet og knytte til meg modige medarbeidere.
Jeg er meg bevisst at jeg ofte tror, og ikke alltid vet.
Jeg hadde en gang en mellomleder som var svært god på drift, men som manglet utviklings- og endringsperspektivet. Jeg ga ham tillit, ansvar og en klar forventning. Da han kom tilbake til meg og hadde lykkes, kjente jeg litt på at det hadde jeg også.
Jeg er 55 år, og da har man gått på noen smell. Som ung leder prøvde jeg å endre en institusjon. Jeg mente driften ikke var faglig god nok. Den endte med å bli nedlagt. I ettertid har jeg sett mange ting jeg kunne ha gjort annerledes. Blant annet klarte jeg ikke å skape en felles forståelse av hva som var utfordringen og i hvilken retning vi skulle gå.
Jeg har hatt det store privilegiet det er å jobbe for mange dyktige mennesker. Jeg vil fremheve to: Helen Bjørnøy har vært min sjef ved to anledninger. Hennes ro og lune klokskap vil jeg alltid ha med meg. Jonas Gahr Støre preget meg som leder da jeg var hans statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Krevende, full av humor, visjonær og med en egen evne til å vise deg tillit. Begge har det til felles at de er glade i mennesker. Men jeg kan ikke kopiere noen av dem, jeg må finne min egen vei.