Halvor Gregusson, Rocketfarm

Hva er din ledelsesfilosofi?

Jeg har nok ikke en filosofi som er altomspennende, men det er mye jeg synes er viktig. Blant annet å få gode beslutninger til å blitt tatt uten at jeg er involvert. Det er lite som er mer tilfredsstillende enn når personer føler både ansvar og tillit til å ta gode beslutninger. Spesielt gjelder det i de tilfeller der jeg åpenbart ikke kunne vurdert bedre, og andre i tillegg er klar over at jeg ikke kunne bidratt. For at det skal skje er det minst like viktig at personene rundt meg er like klar over mine svakheter som mine styrker. Derfor prøver jeg sjelden å skjule egne svakheter, og mener selv at jeg er ganske åpen om dem og lar meg ikke bekymre over at andre snakker om dem seg imellom heller.

Det krever også stor varsomhet i de situasjoner der man mener noen har vurdert feil. Å slå kraftig ned på en avgjørelse jeg mener er feil, vil mest sannsynlig påvirke vedkommendes evne til å vurdere selvstendig på nytt senere. Å finne en god balanse på dette synes jeg er vanskelig, men viktig.

Kan du gi et eksempel på når du har lykkes?

Jeg opplever å lykkes når jeg får konstruktiv kritikk eller en "leksjon" i hvordan vi burde drive ting fra en av de ansatte. Fordi, det forteller meg to ting:

Det oppleves som det er takhøyde nok til å ta opp temaer der noen ser rom for forbedring. Jeg mener det er essensielt i en bedriftskultur dersom man ønsker å bli bedre.
Det viser engasjement om arbeidsplassen og interesse for det vi holder på med.
Det å finne bevis i egen organisasjon for engasjement og et sterkt ønske om å bli bedre er for meg to av de viktigste parameterne for å faktisk utvikle seg. Derfor føler jeg en liten lykkes-følelse når dette skjer. Om det foreslåtte tiltaket er noe jeg kan gjøre noe med, varierer fra gang til gang.

Kan du gi et eksempel på noe du ikke fikk til?

Det var et mye lettere spørsmål enn det forrige. Lista er lang, men en historie har jeg lyst til å dele og det handler om det å gå fra ansatt til daglig leder. Der oppstod et selvledelsesproblem jeg ikke så for meg og som jeg ikke fikk til.

Jeg jobbet i to år etter studiet før jeg ble daglig leder i gründerbedriften vår bestående av meg og to venner fra studietiden. De to andre var tekniske, så jeg skulle gjøre "alt" det andre. I de to arbeidsårene mine var jeg på jobb mellom 8.00 og 8.30 sånn ca hver dag. Det var bare slik det var. Da jeg ble daglig leder og uten noen som så meg i hverdagen, ble denne daglige rutinen plutselig veldig vanskelig. Senga fikk et ekstra grep om morgenen og det var ikke uvanlig at jeg begynte arbeidsdagen kl 12.00 uten spesiell grunn. Jeg jobbet fulle dager, men jeg var skuffet over meg selv og det ble jo ikke tid til noe annet.

Jeg tok tak i "mæ sjæl", og jeg lærte noe. Når ingen ser deg eller lurer på hvor du er, da kan selv de enkle tingene bli vanskelig. Spesielt for de av oss som er litt ustrukturerte. Denne lærdommen har jeg brukt senere og morgenmøte-alarmklokka som går av på kontoret hver dag kl 08.30 er eksempelvis et resultat av det.

Har du et forbilde som leder?

Generelt synes jeg det er vanskelig å vite hva slags type ledere de forskjellige profilerte lederne egentlig er utifra hva man ser og leser. Når det er sagt så vil jeg likevel svare Elon Musk. Ikke fordi jeg vet så mye om han som leder, men fordi han har både startet et el-bil selskap (Tesla), et romfartselskap (SpaceX) og har en suksessrik gründerhistorie bak seg med blant annet Paypal. Å starte både et verdensomspennende IT-selskap, et bilselskap og et romfartselskap er litt av en challenge, men lista bør ligge der.