Mobilisering av bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsinstitutter til Horisont Europa

Sammendrag

FFA representerer de 37 selvstendige forskningsinstituttene med basisbevilgning fra Forskningsdlidet, i snitt 10%. Av disse er 32 institutter aktive i EU-forskning gjennom prosjekter i H2020. Per oktober 2019 mottar FFA-institutter 23% av finansieringen fra Horisont 2020 til Norge. Overgangen til Horisont Europa er forventet a gi 13kning i budsjettene, ytterligere vektlegging av tverrfaglig samarbeid for a oppna samfunnseffekt og innretning mot Green New Deal. Norske forskningsinstitutter er godt tilpasset denne innretningen og kan 0ke aktiviteten i Horisont Europa. lnstituttene kan bidra vesentlig mer til retur av den norske deltagerkontingenten og ikke minst til at norske bedrifter, offentlige virksomheter og FoU-milj0 tar deli detstore europeiske samarbeidet for a l0se samfunnsutfordringene internasjonalt og i Norge.

FFA mener at vurdering av stimuleringsordningene for deltagelse i Horisont Europa ma bygge pa lnstituttenes rolle i forskningslandskapet generelt og i forskningssamarbeid i EU spesielt; drive tverrfaglig og kunnskapsutvikling og -spredning rettet mot samfunnsutfordringenei samarbeid med bedrifter, offentlige virksomheter og andre brukere, samt med universiteter En samlet vurdering av rammevilkarene for forskningsinstituttene for a delta i HEU sammenlignet med institutter ellers i Europa og med andre FoU-akt0rer i Norge.

Skal Norge opprettholde og 0ke aktiviteten fra Horisont 2020 til neste rammeprogram Horisont Europa, mener FFA at f!lllgende er avgjørende:

• De samlede rammevilkarene for  forskningsinstitutter  med  basisbevilgning fra Forskningsradet, ma videref0res pa minimum samme niva som ved avslutning av H2020. Dagens niva pa Stirn-EU er avgjfrende for at institutter med lav basisbevilgning skaI kunne holde samme aktivitetsniva i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid.
• Foreløpig har ikke Kunnskapsdepartementet brutt ned det samlede 2% malet for retur til sektor,
• Det bør vurderes a bryte ned returmalet pa sektorer, for dermed a stimulere til bredde l deltakelse, samarbeid mellom sektorene og spredning av forskningskunnskap i hele samfunnet.
• Forskningsradets kapasitet og kompetanse for mobilisering, veiledning og tilrettelegging av nasjonale virkemidler som st!lltter opp under forsknings- og innovasjonssamarbeid i EU, ma videref0res og videreutvikles.