Innspill til virkemiddelgjennomgangen

FFA mener at rapporten i det alt vesentlige gir en god beskrivelse av et velfungerende virkemiddelapparat med høy kompetanse og stor grad av internasjonal orientering. Virkemiddelapparatet skal bidra til et stort samfunnsmål og treffe et bredt spekter av brukere. Det fordrer en samlet kompleksitet i virkemidler og kompetanse. Skal vi oppnå størst mulig samfunnseffekt i form av økt verdiskaping av offentlige virkemidler, må denne helheten ivaretas bl.a. gjennom kunnskapsspredning. Vi mener at oppfølgingen av dette arbeidet også må handle om prioritering mellom, og innretningen av, virkemidlene med utgangspunkt i effektivitet, addisjonalitet og samfunnseffekt.

 

FFA mener at det er et godt grep å skille mellom forskningsdrevet/forskningsstøttet innovasjon og forretningsdrevet innovasjon. Virkemidlene for forskningsdrevet innovasjon må, som i dag, tildeles gjennom nasjonale konkurransearenaer for å sikre at de beste prosjektene og kunnskapsmiljøene vinner, og derigjennom forsterke norske konkurransefortrinn.

FFA er enig i rapportens anbefaling om å dreie mot færre og ikke-tematiske virkemiddelaktører framfor flere tematiske virkemiddelaktører. Innenfor de ikke-tematiske virkemidlene/virkemiddelaktørene må en legge til rette for tematisk øremerkede programmer og utlysninger slik at sektorstrategiske og politiske hensyn ivaretas.

 

FFA mener at Forskningsrådet må ha ansvaret for å mobilisere til norsk deltagelse i hele Horisont Europa, alle tre pilarene. FFA mener at rapportens anbefalinger når det gjelder arbeidsdeling mot Horisont Europa ikke bidrar tilstrekkelig til de fem delmålene, særlig ikke til delmålene om effekt av virkemidlene, effektiv styring og administrasjon og forenkling for brukerne. Også her må det prinsipielle skillet mellom forskningsdrevet/-støttet innovasjon og forretningsdrevet innovasjon legges til grunn og en må en passe på at en ikke gjør systemene mer kompliserte for brukerne, i stedet for å forenkle.

Vi er enig i rapportens anbefalinger om at Forskningsrådet gis ansvaret for mobilisering til og oppfølging av pilar 1 og 2 i Horisont Europa. Pilar 3 er et bottom-up-virkemiddel som støtter banebrytende og inkrementelle innovasjoner basert på forskning i bred forstand. For at Norge skal lykkes i Pilar 3, trenger vi en bred nasjonal mobilisering mot forskere, TTOer, spin-offs og høyteknologiske bedrifter. Det er viktig at det nasjonale virkemiddelapparatet evner å gi dybderådgivning til UH, institutter og næringsliv om relevante utlysninger, og samtidig tilby et apparat for posisjonering i HEU. Dette apparatet med høy kompetanse finnes i Forskningsrådet i dag. På dette området kan det være nødvendig at grenseoppgangen trekkes av departementene og ikke av aktørene alene. Som støtte kan en vurdere å etablere et samarbeid mellom representanter fra ledende industri, ledende forskningsmiljø, Forskningsrådet og Innovasjon Norge som skal gi en anbefaling til NFD og KD om hvordan samarbeide slik at norske miljøer gjør suksess i HEU.

 

FFA vil anbefale at området demo- og pilotering gjennomgås grundigere hvor en inkluderer alle demo- og piloteringsordningene i en samlet utredning med formål å sikre best treffsikkerhet i virkemidlene, effektiv administrasjon og brukertilpasning. En slik utredning må baseres på det samme skillet med forskningsdrevet/forskningsstøttet innovasjon og forretningsdrevet innovasjon. En god indikator er om forskningsmiljøer er sentrale aktører, eller om aktiviteten ikke bruker denne type kompetanse.

FFAs vurdering av et utvalg av de 27 anbefalingene:

1 FFA vurderer at mer koordinert og helhetlig oppdragsstyring av NFR og IN er fornuftig, ikke minst mer målstyring. Vi vil henstille til at evalueringer i mindre grad er punktvise evalueringer av enkeltordninger, og i stedet omfatter flere ordninger og tar utgangspunkt i målgrupper eller politiske satsinger slik at man får evaluert hvilke ordninger som har gitt hvilke effekter og resultater.

2 FFA mener at kryssrepresentasjon av styremedlemmer i virkemiddelapparatet er lite egnet til å sikre et mer koordinert virkemiddelapparat og vil føre til uheldig maktkonsentrasjon. Derimot mener vi at god og balansert sektor/-brukerrepresentasjon i styrene er sentralt for å sikre god kompetansesammensetning og for å nå målet om et virkemiddelapparat på brukernes premisser. Brukerrepresentasjonen bør avspeile brukernes vekt, i motsetning til det vi ser f.eks. i Forskningsrådets styre i dag.

3 FFA er enig i at en felles førstelinje og digital inngang til virkemiddelapparatet kan gjøre det enklere for brukerne å orientere seg. Det er imidlertid viktig å huske at "brukerne" er en sammensatt gruppe. En fellesportal må bidra til forenkling og gi mening for hele bredden av brukere. Det er viktig med en god kost/nytte balanse i den utviklingen.

5 FFA er enig i at det er behov for et mer helhetlig system for evaluering. Det gjelder spesielt der tildelinger er dialogbasert.

7 FFA er enig i at "FoU-sentrene" i dagens Forskningsråd er forskningsbasert og fortsatt skal ligge hos Forskningsrådet. FFA mener at tilhørigheten for Katapult – Forskningsrådet eller Samhandlingsdivisjonen i IN – bør vurderes grundigere og at en anbefalt løsning må støtte opp under Norsk Katapult som katalysator for forskningsbasert innovasjon i nasjonal og internasjonal kontekst.

16 FFA mener at plasseringen av ansvaret for innovative anskaffelser må avvente kommende stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor og ses i sammenheng med hvordan en best kan benytte offentlige anskaffelser for å oppnå mer innovasjon. Det breie eierskapet i LUP har vært en suksessfaktor som må ivaretas fremover.

19 FFA mener rapportens skille mellom forskningsdrevet og forretningsdrevet innovasjon er logisk og gir et fornuftig prinsipp for arbeidsdeling mellom NFR og IN, som må være førende for oppfølging og oppgavefordeling mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Dette er ikke minst viktig i arbeidet med mobilisering til og oppfølging av Horisont Europa. Norge må fortsetter det målrettede arbeidet med å øke norsk deltakelse i EUs rammeprogram og øke returandelen. Det kan best gjøres ved å legge hovedansvaret for alle tre pilarene i Horisont Europa til Forskningsrådet, hvor det allerede finnes et sterkt kompetansemiljø som til nå har vist seg å gi gode resultater. Ansvaret for EUs rammeprogram bør ikke deles mellom flere aktører.

20 FFA er enig i å målrette Skattefunn mot anvendelser der ordningen gir størst addisjonalitet og fungerer mest effektiv for å nå målsetningen, dvs mot SMB og mot "nye" Skattefunn-bedrifter. Vi mener at innsparinger i Skattefunn må omdisponeres til andre forsknings- og innovasjonsvirkemidler som gir høyere addisjonalitet og samfunnseffekt, målt i arbeidsplasser, verdiskaping og bærekraftig utvikling.

21 FFA er enig i at tematiske prioriteringer bør håndteres innenfor ikke-tematiske virkemiddelapparater. Virkemiddelapparatet må være rigget slik at det kan ta opp nye samfunnsutfordringer, politiske prioriteringer mm uten å måtte bygge nye virkemiddelaktører/organisasjoner og fortrinnsvis heller ikke nye søknadstyper.

Senterordningene SFI, FME, Petrosenter og Forskningssentre for klinisk behandling (FKB) i Forskningsrådet imøtekommer sektordepartementenes behov for tematiske satsinger på prioriterte områder og er samtidig én ordning for søkerne. Vi er uenig i forslaget om å slå sammen senterordningene. Videreføring av de ulike sentersatsingene med felles forvaltning og med tematiske, strategiske utlysninger, samsvarer godt med målene om størst mulig effekt av virkemidlene og effektiv organisering og administrasjon.

22 FFA mener at FORNY er direkte knyttet til forskningsdrevet innovasjon, må tildeles i en nasjonal konkurransearena og må fortsatt ligge hos Forskningsrådet.

23 FFA er enig i rapportens anbefaling om og begrunnelse for at IPN skal fortsatt forvaltes av Forskningsrådet, som i dag. Løpende søknadsfrist eller flere utlysninger pr år, er verd å vurdere for å imøtekomme bedriftenes behov for tempo. Et sentralt premiss for IPN er at forskningen skal ha verdi også for andre og at resultatene skal spres. Publisering sikrer vitenskapelig kvalitet, åpen forskning og spredning av kunnskapen og må fortsatt være et krav i IPN.

25 FFA mener at fylkeskommunens mobiliserings- og kvalifiseringsrolle er sentral, samt at nasjonal kvalitetsvurdering av forskningssøknader må videreføres, slik det også anbefales i rapporten.