Høringsuttalelse fra FFA til NENT forskningsetiske retningslinjer

Generelt

FFA ser positivt på at NENT reviderer sine forskningsetiske retningslinjer.Vi vil påpeke at forslaget til retningslinjer er svært omfangsrikt og bør kortes vesentl ig ned for å øke anvendbarheten. Omfanget at retningslinjene slik de nå framstår, vil iseg selv hindre utbredelse og bruk. Nedkorting kan bl.a. gjøres ved å redusere den forklarende teksten og konsentrere seg om retningslinjenes anbefalinger.

FFA mener at det er sterkt ønskelig at retningslinjene i NESH og NENT samordnes tilett sett med forskningsetiske retningslinjer og at de fagspesifikke retningslinjene etableres som utfyllende bestemmelser for NESH og NENT ivedlegg. Dette vil kreve en omarbeiding av alle retningslinjene, men vil er etter FFAs mening være en vesentlig forbedring som vil lette bruken av retningslinjene. Dette også fordi forskningen iøkende grad er tverrfaglig og må forholde seg til forskningsetiske retningslinjer fra flere fagområder .

Forskningsetikk handler primært om kultur og bevissthet og mindre om lovbrudd. Forskningsetiske retningslinjer må reflektere dette.

Forskningens forpliktelser overfor samfunnet

Iinnledningen kommenteres at begrepet "forskningen" brukes vekslende med "forskere(n)" og "forskningsinstitusjonen". Implisitt sies det her at det første inkluderer alle som påvirker forskningen (finansieringskilde, oppdragsgivere etc.). Vi er usikre på om hensikten er å understreke at når en benytter forskeren og/eller institusjonen så fritas finansieringskilder, oppdragsgivere o.a.for ansvar. I så fall bør denne distinksjonen påpekes tydeligere. FFA mener forskningsetiske retningslinjer må
være tydelige på hvem som omfattes av retningslinjene, dvs om de omfatter også de som styrer forskningen,oppdragsgivere, næringslivet, forskningskonsortiet osv. Et viktig uavklart område er i hvilken grad retningslinjene også gjelder ved internasjonalt forskningssamarbeid. Dette er en meget aktuell problemstilling som etter vårt syn bør tydeliggjøres i retningslinjene, og prinsippene som skal gjelde bør formodentl ig nedfelles iforskningsavtalen som inngås.

Iforslag til retningslinjer heter det i pkt.2 (s.8) at Dette innebærer atforskere og forskningsinstitusjoner har et kollektivt ansvarfor å bidra til en bærekraftig utvikling samt bevaring av biologisk mangfold. Videre at Forskningen må ikke være innrettet slik at den bidrar til åforsterke global urettferdighet. (".) Forskere har ansvarfor åformidle kunnskap der den kan gjøre enforskjell i forhold tilfordelingssk jevheter.

Hvem skalev vurdere om forskningen bidrar til å forsterke global urettferdighet? Har forskeren eller institusjonen mulighet for å ta ansvar for å vurdere de langsiktige effektene og verdiene av ny kunnskap på ett område opp mot et annet område? Vi er selvsagt enige iat en bærekraftig utvikling, biologisk manrld og større global rettferdighet er riktiglog vi ktige må/. FFA mener ltte til dels er

allmenetiske mål og til dels er overordnede politiske mål. Vimener det bør skilles mellom disse og forskningsetiske problemstillinger som spesifikt gjelder forskn ing,forskere og forskn ingsinstitusjoner . Forskningsetiske retningslinjer bør avgrenses til å omhandle de siste.

FFA anbefaler derfor at det gjøres en gjennomgang av NENTs forskningsetiske retningslinjer med særlig vekt på pkt. 1-3 for å løfte fram de spesifikke forskningsetiske problemstillingene som hører hjemme iforskningsetiske retningslinjer og skal håndteres av forskere og forskningsinstitusjoner.

Under overskriften Forskningens forpliktelser overfor samfunnet vil vi foreslå et nytt punkt som beskriver forskningens ansvar for å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser. Både institusjonene og den enkelt forsker har etter vårt syn et selvstendig ansvar for å benytte samfunnets
forskningsressurser mest mulig effektivt og få best mulig samfunnsnytte av ressursene. Vi foreslår at dette ansvaret omtales her.

Forholdet mellom forskning og andre kunnskapsbærere og kunnskaps/ormer
Under pkt. 15 omtales forskerens anerkjennelse av andre kunnskapsformer .Vi mener det er en selvfølge at forskeren har respekt for all kunnskap og mener punktet kan fjernes . Punktet omtaler også at "I den grad slikforskning fører til økonomisk utbytte, bør en rettferdig fordeling av gevinsten tilgodese bærerne av den tradisjonelle kunnskapen." Dette er delvis regulert av internasjonale avtaler. Iden grad punktet blir stående, mener vi det må suppleres med "i samsvar med internasjonale avtaler." Vi vil for øvrig peke på at formuleringen «en rettferdig fordeling» er meget utydelig.

Oppdragsforskning, åpenhet og interessekonflikter

Iinnledningen til dette kapitlet (s.16) omtales konfliktpotensialet i oppdragsforskni ng. Forskningsinstituttene har lang erfaring med oppdragsforskni ng og håndtering av åpenhet og uavhengighet også iforskningsoppdrag.Vi vil påpeke at standardkontrakt for oppdragsforskning som omtales,er viktig også for instituttsektoren for å etterleve de forskningsetiske retningslinjene.
Standardkontrakten for oppdragsforskni ng bør benyttes ivesentlig større grad enn idag. Vi foreslår at retningslinjene understreker dette ytterligere.

Forskningsetiske retningslinjer bør itillegg tiloppdragsforskning,også omtale brukerstyrt forskning. Med dette menes FoU-prosjekter i næringslivet som Forskningsrådet bevilger midler til. Dette er prosjekter som bedriften eier. Imange tilfeller engasjerer bedriften forskningsinstitusjoner i prosjektet. Eiendomsretten til forskningsresultatene ligger normalt hos den som har skapt resultatet og overdras tildens arbeidsgiver, mens brukeren har bruksrett til resultatene.Retningslinjene bør klargjøre hvordan forskningsi nstitusjonene idenne sammenhengen, når de utfører oppdrag for næringslivet,skal sikre at prosjektene gjennomføres på en forskningsetisk god måte. Dette reiser problemstillinger der bedriften imange tilfeller ønsker å hemmeligholde resultatene, og
forskningsinstitusjonene ønsker åpenhet. Ipkt. 17 i utkastet presiseres det at kontrakten må utføres slik at det er mulig for oppdragsutførende forskere å etterleve forskningsetiske retningslinjer.Dette punktet bør presiseres å gjelde både oppdragsforskning og brukerstyrte prosjekter der det offentlige deltar ifinansieringen.

Under pkt. 19 omtales hvordan forsknings institusjonen og den enkelte forsker skal sikre åpenhet om mulige interessekonflikter. Her mener FFA at Forskningsetiske retningslinjer bør adressere problemstillinger rundt habilitet og institusjoners ansvar for vurdering av forskeres habilitet i konkrete prosjekter. Problemstillingen er kompleks og omhandler i hvilken grad forskningsinstitusjonens har ansvar for å vurdere om forskerens eget engasjement ifor eksempel

politiske eller religiøs spørsmål,kan påvirke forskerens habilitet ikonkrete prosjekter, og hva konsekvensene av dette eventuelt skal være. Itillegg bør selvsagt forskerne selv vurdere sin habilitet.

Forskningsformidling

I Pkt. 22 omtales at forskningsinstitusjonene bør merittere populærvitenskapel ig formidling og forskningsbasert deltakelse isamfunnsdebatter. Dette mener vi er en selvsagt del av
forskningsinstitusjonenes arbeid med karrierepolitikk og med formidling, men hører ikke hjemme i forskningsetiske retningslinjer.

Forslag til retningslinjer omtaler i pkt. 24 krav tilforskeren som deltaker idet offentlige ordskiftet. Dette mener vi er bedre omtalt i NESHs retningslinjer pkt. 45 og vi anbefaler at denne teksten brukes. For øvrig mener vi som sagt at disse generelle forskningsetiske tema bør gis en felles ordlyd.

Forslag til vitenskapsed

Avslutningsvis omtales et forslag til "vitenskapsed" som skal være en erklæring fra hver enkelt forsker om god forskningsetisk praksis. FFA mener dette forslaget virker anakronistisk isin form og ikke vilvære et hensiktsmessig grep. Eventuelt kan innholdet omformuleres og inntas i arbeidskontrakten for forskere.

Det viktigste momentet for at forskerne skal kunne etterleve forskningsetiske retningslinjer, er at de får god opplæring iforskningsetikk og at forskningsinstitusjonene holder en levende dialog rundt forskningsetiske problemstillinger. Det synliggjør behovet for systematisk tilbud om opplæring i forskningsetikk i regi av f.eks. De forskningsetiske komiteene, noe også revisjon av Lov om forskningsetikk aktualiserer. Vi hilser et slikt tilbud velkommen og Forskningsetisk utvalg i instituttsektoren vil iså fall gjerne bidra til innholdet idette.