FINs innspill til virkemiddelgjennomgangen

FINs viktigste innspill

FIN mener at rapporten i det store og det hele er den god beskrivelse av dagens virkemiddelapparat. Vi mener at mange av anbefalingene er riktig medisin for å få sterkere økosystemer, flere vekstbedrifter og mer risikovillig kapital. Samtidig mener vi at rapporten ikke i tilstrekkelig grad tar utgangspunkt i de samfunnsutfordringene virkemiddelapparatet skal løse. Den ser på dagens aktører, hvilke roller de har og hvor det forekommer overlapp og dobbeltarbeid. På den bakgrunn foreslås inkrementelle endringer som ikke i tilstrekkelig grad er motivert ut ifra samfunnets fremtidige behov (transformasjonssvikt). For å utvikle morgendagens næringsliv er vi avhengige av å ha de rette virkemidlene. I dagens virkemiddelapparat finnes det ikke tilstrekkelig med muligheter for systemisk og transformativ innovasjon. Dette er en forutsetning for å løse de samfunnsutfordringene vi har, for innføring av sirkulære forretningsmodeller og grønn og bærekraftig omstilling.

• Anbefalingene går ikke langt nok i å målrette, forenkle og effektivisere virkemiddelapparatet. Et mål for redusert størrelse gjennom forenkling burde vært målsatt.
• Innovasjonsselskapenes rolle som indirekte virkemiddelaktør i det nasjonale og regionale økosystemet for innovasjon burde ha vært tydeliggjort.
• Det bør innføres et prinsipp i virkemiddelapparatet om at det må være en distanse mellom bevilger og utfører. Dette vil redusere overlapp, spare offentlige midler og heve kvaliteten.
• Siva bør ha ansvar for samspillsvirkemidlene inkl. støtte til eksportklynger, men Siva bør bestå som selvstendig aktør (ikke bli en divisjon i Innovasjon Norge). Siva har en kultur for å forvalte virkemidler med lave transaksjonskostnader som antakeligvis vanskelig vil la seg videreføre om den blir en del av en større organisasjon som Innovasjon Norge.
• Samhandlingsprosjekter er et spesielt godt verktøy for å bidra til internasjonalisering av SMB. Internasjonalisering bør tydeliggjøres i klyngeprogrammets formål. Når klyngene  får flere internasjonale oppgaver må de økonomiske rammene økes og klyngene må sikres forutsigbare og langsiktige rammebetingelser.
• Innovasjon Norge bør ha ansvar for Bedriftsutvikling, dvs. direkte finansiering av bedriftenes innovasjonsprosjekter gjennom lån og tilskuddsordninger som tildeles i en nasjonal konkurransearena. Innovasjon Norge bør også jobbe med næringslivets eksport- og internasjonaliseringsbehov gjennom sitt uteapparat, men den må være en tydelig rolleavklaring mellom klyngene og øvrige virkemiddelaktører.
• Sivas eiendomsvirksomhet i innovasjonsselskaper bør videreføres. De fleste innovasjonsselskap opplever eierskapet fra Siva som positivt. Det vil være et virkemiddel for å unngå fragmentering nå som fylkeskommunene får mer ansvar for næringsutvikling.
• Vi er uenige i rapportens anbefaling om å avvikle presåkorn og såkorn. Ordningene er viktige investeringsverktøy i tidligfase som bidrar til å etablere et velfungerende økosystem i alle finansielle faser.
• FORNY må ligge hos Forskningsrådet og teknologioverføringskontorenes (TTOenes) rolle i kommersialisering av offentlig finansiert forskning bør styrkes ved at alle prosjekter må søke gjennom TTOene. Dette vil gi TTOene større mulighet til å prioritere og sørge for raskest mulig fremdrift i prosjektene. Det gir også TTOene mer forutsigbare rammebetingelser slik at deres kommersialiseringsarbeid kan profesjonaliseres ytterligere.
• I det regionale virkemiddelapparatet må det etableres tydeligere grenseflater mellom mobiliserings- og behovsavklaringsarbeidet mellom innovasjonsselskapene og Innovasjon Norge. FIN mener at innovasjonsselskapene bør ha ansvar for mobiliseringsarbeidet da de i de fleste tilfeller er tettere på næringslivet og mer kjent med deres behov enn virkemiddelapparatet. Det bør utarbeides retningslinjer som sikrer en tydelig arbeidsdeling.