Komiteen viser til at Norge fra slutten av mars 2020 hadde den høyeste arbeidsledigheten siden den store depresjonen på 1930-tallet. Erfaringer fra tidligere kriser er at ledigheten går raskt opp, men sakte ned. For å sikre at alle som i dag har falt utenfor arbeidslivet får muligheter til å komme tilbake i jobb, mener komiteen det må gis et tilstrekkelig tilbud om kompetanseutvikling. Tilbudet bør i størst mulig grad innrettes for å sikre deltakelse fra personer i et arbeidsforhold, som er forhindret fra å utføre arbeidet på grunn av pandemien.
Komiteen mener kompetansetilbudet bør utformes i samarbeid med partene i arbeidslivet. Tilbudet bør ta sikte på å gjøre det mer lønnsomt å utvikle ytterligere kompetanse i arbeidsstokken, enn å ty til permittering og oppsigelse. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere en midlertidig endring av dagpengeregelverket. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet i større grad enn i dag. Endringene forutsetter at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet opprettholdes. Mottakere av dagpenger ved oppsigelse har plikt til å prioritere pliktene etter reglene i folketrygdloven § 4-5, for fortsatt rett til dagpenger.»
Komiteen understreker også den rollen fagskoler, høyskoler og universiteter kan spille i kompetanseheving.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert.»
«Stortinget ber regjeringen se på muligheten av raskt å gjøre nødvendige lovendringer slik at fagskolene kan tilby kurs av kortere varighet.»
Komiteen understreker viktigheten av at lærlinger ivaretas i et vanskelig arbeidsmarked. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer flyt i opplæringsløpet for lærlinger og at nye lærekontrakter blir tegnet, senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2020.»
Komiteen viser til at bevilgningene over kap. 572 post 60 rammetilskudd til fylkeskommunene økes med 250 mill. kroner. Midlene er ekstraordinære og knyttet til situasjonen på arbeidsmarkedet. Midlene er begrunnet med å støtte bedriftsintern opplæring, mulighet til øke kapasitet innen videregående opplæring og fagskoler for de som nå er permittert, samt å styrke de regionale karriereveiledningssentrene.
Komiteen mener det er behov for å se på ytterligere kompetansetiltak. Det bør vurderes opprettet en ny, midlertidig søknadsbasert ordning hvor offentlige og private tilbydere av videregående opplæring, fagskoler, høyere utdanning og studieforbund kan gis støtte til å raskt utvikle og gjennomføre tilpassede digitale opplegg for arbeidstakere særlig utsatte for permittering og ledighet. Det bør imidlertid også være et alternativ å benytte eksisterende ordninger som fleksible utdanningstilbud i Diku og kompetanseprogrammet i Kompetanse Norge. Komiteen understreker behovet for å få på plass ordninger raskt.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme raskt tilbake med et konkret forslag til kompetansehevingstiltak med en ramme på 150 mill. kroner.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.»