30 tiltak for gjenreising av norsk økonomi

Korona-krisen har fått enorme konsekvenser for norsk næringsliv. Ikke siden krigen har arbeidsledigheten vært høyere, og det samlede produktivitetstapet i norsk økonomi forventes å falle dramatisk. Det er alvorlig.

Allerede før krisen sto norsk økonomi i en viktig omstilling. Behovet for en offensiv felles innsats for å sikre grunnlaget for fremtidig verdiskaping og velferd har blitt forsterket av krisen. Norge har en stor offentlig sektor, og det er derfor behov for effektiviseringstiltak for å stagge veksten i antall ansatte og kostnadsnivå. Dette må løses gjennom at det offentlige yter tjenester på nye og smartere måter, som gir positive virkninger på tjenestekvalitet og produktivitet. Vi står ovenfor store miljø- og samfunnsutfordringer. Nå må vi skape en smart grønn vekst og sikre en bærekraftig helse- og omsorgssektor. Ny teknologi endrer forutsetningene for all produksjon og verdiskaping. Digitalisering skaper bransjeglidninger og endrer industrier i et stadig raskere tempo. I mange næringer er det mangel på arbeidskraft og digitalisering kan øke produksjonen uten å øke antall ansatte. Krisen må derfor brukes til omstilling, både i offentlig og privat sektor.

Dette er Abelias omstillingspakke med 30 konkrete tiltak som vil sikre nye arbeidsplasser i fremtids- og eksportrettet produktive virksomheter.

En av de viktigste driverne for fremtidig verdiskaping i all overskuelig fremtid er digitalisering. Digitalisering blir stadig viktigere i nær sagt alle bransjer og næringer. Norge har et stort uforløst potensial i digitalisering, både i offentlig og i privat sektor. Skal potensialet utløses må vi muliggjøre digitaliseringen og satse på å styrke vår spisskompetanse på digitalisering.

Fremtiden er i skyen

Skyløsninger er avgjørende for omstilling til en mer digital økonomi. Utbygging av infrastruktur vil være viktig for å få ut potensialet i tjenester som 5G og kunstig intelligens og tingenes internett.

1. Overgang til bruk av skyløsninger må fremsyndes, blant annet gjennom igangsetting av ferdig planlagte prosjekter, og bruk av rådgivere som nå opplever redusert etterspørsel.

Kommunal medfinansieringsordning

Mange norske kommuner strever med å investere i digitalisering av offentlige tjenester som de forvalter. Mangel på finansielle ressurser og nødvendig kompetanse er to viktige årsaker. En annen viktig årsak er gjensidig avhengighet med andre virksomheters digitaliseringsprosjekter. Økte bevilgninger til slike prosjekter kan gi varige forbedringer, blant annet i samarbeid med en rådgiver- og IT-næring som sliter som følge av Covid-19. Utvikling av digitale prosjekter i offentlig egenregi må unngås, slik at vi ikke bygger opp kostbare offentlige enheter i konkurranse med markedet.

2. Det må bevilges midler til kommunal medfinansieringsordning, som følges med krav om konkurranseutsetting i leverandørmarkedet. Prosjekter støttet gjennom offentlig medfinansiering bør ha klar tidsramme og effektiv gjennomføring.

Søknadspott for større offentlige digitaliseringsprosjekter

Medfinansieringsordningen er rettet mot mindre digitaliseringsprosjekter på opp til 50 millioner kroner, eller 100 millioner for prosjekt innen særskilt viktige områder. For større prosjekter kreves satsingsforslag for store IKT-prosjekter. Slike prosesser tar minimum 3 år fra forslag til gjennomføring. Denne tiden bør kortes ned betydelig gjennom å etablere en egen bevilgning.

3. Det bør innføres en ekstraordinær søknadspott for større offentlige digitaliseringsprosjekter med budsjett på over 100 millioner kroner. Ordningen bør forutsette forpliktende gevinstrealiseringsplan, og krav om en vurdering av prosjektets betydning i leverandørmarkedet.

Tilgjengeliggjøre data

I følge Menon står data i dag for en verdiskaping på omkring 150 mrd. kroner, og kan tangere verdiskapingen fra olje i Norge innen 2030, altså 300 mrd. kroner. Oljeprisfallet kan fremskynde dette tidsvinduet, men redusert verdiskapning fra petroleumssektoren gjør det enda viktigere å satse på verdiskapning fra data. Tilgjengeliggjøring av data på særlig viktige områder må fremskyndes for å sikre at norsk næringsliv kan utnytte de tidsbegrensede fortrinnene Norge har.

4. Arbeidet med å gjøre tilgjengelig offentlige data må fremskyndes. Anbefalingene fra ekspertgruppen om datadeling i næringslivet1 må følges opp, og Norge må følge opp EUs ni definerte felleseuropeiske dataområder, og i tillegg sikre deling av havdata, romfartsdata og norske språkdata.

Økt fokus på datasikkerhet

Kriser gir dessverre økning i ondsinnede cyberangrep, falske nyheter og svindelforsøk. Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse setter mål om at privatpersoner skal ha kunnskap og ferdigheter som gir god digital dømmekraft og bidrar til å beskytte personopplysninger og verdier på nett. En opplysningskampanje bør iverksettes snarest mulig.

5. Det må i tråd med nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse gjennomføres en folkeopplysningskampanje om digital sikkerhet.

Realisere oppskytingsbase på Andøya Space Center

Rominfrastruktur er en muliggjørende teknologi som kan bidra til vekst og effektivitet i mange andre næringer. Norge har fortrinn som vil føre til at andre europeiske land vil bli mindre avhengig av USA og Russland for oppskytinger, og dermed også tiltrekke oss andre spisskompetansemiljøer. Regjeringen må utvide egenkapitalen til Andøya Space Centre slik at oppskytningsbasen kan etableres før andre europeiske land etablerer konkurrerende baser.

6. Igangsette arbeid med oppskytingsbase ved Andøya Space Center i 2020.

Digital Europe Programme

For å styrke den digitale transformasjonen er det viktig at Norge er koblet på internasjonale prosesser. Deltakelse i Digital Europe Programme gjør at Norge blir bedre posisjonert for å utnytte digital teknologi.

7. Norge må delta fullt ut i Digital Europe Programme.

Engangsbevilgning til forskningsinstituttene

Forskningsinstituttene er sårbare for konjunktursvingninger. Dette er alvorlig for Norges omstillingsevne, og staten må derfor sørge for at instituttene har fortsatt kompetanse og kapasitet til å drive FoU-prosjekter gjennom krisen.

8. Forskningsinstituttene bør få en engangsøkning i grunnbevilgningen med samlet ramme på 735 millioner. Disse bør fordeles på følgende måte:

• Teknisk-industrielle institutter: 500 mill.
• "Blå" primærnæringsinstitutter: 50 mill.
• "Grønne" primærnæringsinstitutter: 75 mill.
• Miljøforskningsinstitutter: 60 mill.
• Samfunnsvitenskapelige institutter: 50 mill.

Flere sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er et effektivt virkemiddel for store innovasjonsprosjekter i næringslivet. Flere av søknadene til denne runden av SFIer befatter seg med grønn transformasjon, men bevilgningene er for lave til å finansiere alle prosjektene som er vurdert gode nok til å kunne motta støtte.

9. Rammen for Sentre for forskningsdrevet innovasjon må økes for at flere av årets søknader blir innvilget. Rammen for dette vil være 40 mill. i 2020, og 120 mill. i 2021.

Fremskynde strategiske prioriteringer i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning definerer viktige strategiske satsinger som vil ha stor betydning for utviklingen av et bærekraftig næringsliv. Raskere igangsetting enn planlagt er gode tiltak for å fremme omstilling på vei ut av krisen.

10. Forsere langtidsplanens strategiske prioriteringer, og lage konkrete opptrappingsplaner for disse. Tematiske programmer for næringsrettede og tverrfaglige forskningssatsinger må prioriteres.

Mer kommersialisering av forskning

Det er et betydelig potensial for kommersialisering av forskningsresultater i Norge. Skal vi klare å få overført de gode ideene fra forskningsmiljøene og ut i markedet, må vi styrke virkemidlene for å få til dette.

11. Styrke Forskningsrådets FORNY-program for å øke kapasiteten til kommersialiseringsprosesser i forskning, med en ramme på 100 millioner.

Deltakelse i Horisont Europa

Det nye rammeprogrammet for forskning, Horisont Europa, muliggjør internasjonalt samarbeid om store samfunnsutfordringer. Deltakelse i EUs rammeprogrammer er svært viktig for å koble norske og internasjonalt ledende kunnskapsmiljøer.

12. Norge må forplikte seg til deltagelse i EUs rammeprogram for forskning Horisont Europa, og videreføre STIM-EU ordningen minst på dagens nivå for å sikre at norske forskningsmiljøer får tilstrekkelig økonomi til å delta i EU-finansierte prosjekter.

Norsk næringsstruktur er ensidig, og den pågående krisen viser hvor sårbar norsk økonomi er for svingninger i verdensmarkedene. Vi trenger derfor flere ben å stå på. En forutsetning for å klare dette er at vi har solide kompetansemiljøer som kan skape verdier med ny teknologi og nye løsninger.

Lønnstilskudd for mindre bedrifter

Mange mindre bedrifter har viktige utviklingsprosjekter som vil fremme deres vekstevne etter at koronakrisen er over. Disse blir imidlertid satt på vent når bedriften ikke har inntjening gjennom normal drift.

13. Innføre en ordning hvor staten betaler deler av lønningene for selskaper som har utviklingsoppgaver, bygget på ordningen som er tatt i bruk i Danmark. Dette vil forhindre ytterligere permitteringer, og bidrar til at utviklingsprosjekter kan Delprogram for modne klynger

Engangsbevilgning for inkubatorene

Det er avgjørende at det kommer midler til det nye delprogrammet for modne klynger ettersom dette er velfungerende virkemidler for rask omstilling både i industrier som er utsatt for nedskalering, og i de som har behov for oppskalering.

14. Styrke delprogrammet for modne klynger med 150 millioner og vektlegge klyngenes behov for langsiktige forutsigbare rammevilkår.la seg gjennomføre i en periode med lavere kontantstrøm.

Stimulere til kapitaltilgang

Norske bedrifter har stort behov for kapitaltilgang. Sammenlignet med andre nordiske land har nordmenn lite investeringer i næringsvirksomhet, da veldig mye er bundet opp i eiendom. Vi trenger å vri denne investeringsviljen slik at investeringer vris mot næringsvirksomhet. Investeringsfradraget for private investeringer i gründer- og oppstartsbedrifter på 500 000 må økes for å trekke privat kapital mot nyskaping og framtidige arbeidsplasser.

16. Øke investeringsfradraget ved investeringer i gründer og oppstartsbedrifter til 10 millioner.

Norge ligger etter mange andre land på private investeringer i bedrifter i tidlig fase. British business bank har utviklet en modell hvor staten og folkefinansieringsplattformene deler risikoen for lån til bedriftene.

17. Opprette en ordning for lån til små og mellomstore bedrifter etter modell fra British business bank.

Nye teknologier og forretningsmodeller er avhengig av frisk kapital for å utvikles og vokse raskt. Abelia mener det er viktig at statlig investeringskapital målrettes mot omstilling og mot å mobilisere privatkapital.

18. Øke tilskuddet i Investinors matchingmandat med ytterligere 1 milliard

Forbedre ordningen for opsjonsbeskatning

Den norske ordningen for opsjonsbeskatning gjør at norske bedrifter ikke kan gi aksjeopsjoner som alternativ til lønn. Dette gjør at norske bedrifter taper i kampen om strategisk viktig arbeidskraft. En forbedret opsjonsbeskatning vil også styrke muligheten for opptarts og vekstselskaper til å konkurrere om viktig arbeidskraft, med etablerte bedrifter.

19. Ny opsjonsskatteordning som sikrer at aksjeopsjoner blir en lett tilgjengelig form for avlønning av ansatte.

Krisen har med all tydelighet vist at vi må ha et utdanningssystem hvor folk raskt skal kunne omskolere seg i møte med endret kompetansebehov i samfunnet. Satsing utdanning er helt avgjørende for å skape en bærekraftig fremtid, og tilrettelegge for at norsk arbeids- næringsliv skal kunne håndtere fremtidige omstillingsbehov som ventelig vil øke i takt og omfang

Øke antallet studieplasser

Norge scorer svakt på målinger om spisskompetanse, særlig innen IKT. Et godt tiltak i tider med motkonjunktur er å heve kompetansen til befolkningen. Det bør derfor investeres i flere studieplasser slik at Norge på sikt styrker kompetansepoolen.

20. 6000 nye studieplasser i høyere utdanning og 2000 i høyere yrkesfaglig utdanning hvorav halvparten settes av til IT og teknologifag.

Legge til rette for kompetanseheving gjennom styrket kurstilbud

Regjeringens kompetansepakke leverte mange gode tiltak for å sikre kompetanseheving hos arbeidstakere. I tillegg til midler for studieplasser i det lengre løp må det også etableres kurstilbud av kortere varighet.

21. Videreføre tiltakene i kompetansepakken utover 1. september. Dette i form av kurs som bygger på emner i akkrediterte fagskole- og høyskolestudier og fag som fører til fagbrev eller studiespesialisering. Videre stimulere til utvikling av nye emner som møter kompetansebehov i arbeids- og næringslivet. (Estimert ramme: 10.000 nettkurs á 5 studiepoeng vil anslagsvis beløpe seg til 75 mill.)

Fjerne den nedre grensen på 30 studiepoeng raskt

Den nedre grensen på 30 stp. for akkrediterte fagskolestudier er et hinder for at fagskolene skal kunne tilby kortere, fleksible kurs.

22. Raskt fjerne den nedre grensen på 30 studiepoeng for akkrediterte fagskolestudier i fagskoleloven, for å legge til rette for fleksibel og målrettet kompetanseheving for ansatte, permitterte og arbeidsledige.

Sørge for god teknisk infrastruktur i skolen

Hvis lærere og elever skal kunne bruke digitale ressurser må den tekniske infrastrukturen være stabil og ha tilfredsstillende bredbåndskapasitet.

23. Det må gjennomføres en tilstandsanalyse på kommunenes tekniske infrastruktur og tilgang på digitale ressurser i skolen. Rapporten må følges opp raskt politisk for å sikre at alle barn i skolen får tilgang til digitale undervisningsressurser av tilfredstillende kvalitet.

Kunnskaps- og teknologivirksomhetene leder an i å løse vår tids største samfunnsutfordringer. Bedriftene skal utvikle løsningene for mer effektiv og renere energiutnyttelse, gjøre at maten produseres mer bærekraftig og bedre transportløsninger. Tiltakene som kommer i strategien for sirkulærøkonomi må være forpliktende og følges opp med ressurser.

Etablere norske missions

Vi anbefaler regjeringen å la seg inspirere av den ‘missions’-tankegangen som er rådende i EUs New Green Deal. Dette er et godt virkemiddel for å løse problemer på tvers av fagområder. Partnerskap mellom staten, kunnskapsmiljøer/akademia og næringslivet er sentralt for utforming av virkemidler som stimulerer til omstilling og innovasjon på en mest mulig virkningsfull måte.

24. Innføre nasjonale missionsprosesser som kobler sammen de satsninger som gjøres i Europa. Foreslått ramme er 50 millioner.

Doble Enova-midlene

I krisetider er det en fare for at husholdningene ikke gjør investeringer i ENØK-tiltak, og at bedriftene dermed får lavere ordreinngang. Enovas støtteordninger til husholdningene er viktige for å stimulere etterspørselen etter nye energiløsninger. Abelia foreslår derfor en:

25. Dobling av Enova-midlene ut 2020 og i hele neste tildelingsperiode, fra ca. 200 millioner kroner til 400 millioner kroner i året.

Flere grønne anskaffelser

Å tenke nytt og innovativt er krevende, og for en kommune med begrensede ressurser innebærer det også en viss risiko for at anskaffelsen ikke når leverer på de mål man har satt.

26. Etablere en risikoavlastningsordning for grønne innovative anskaffelser, med ramme på 75 millioner.

Fasilitere for mer bruk av designmetodikk

Bruk av design som metode er viktig for å løse komplekse samfunns- og omstillingsutfordringer. Det finnes i dag ikke gode virkemidler for eksperimentell utforskning som lar næringslivet kombinere designmetodikk sammen med tradisjonell FoU.

27. Åpne opp for at fasilitering for at designmetodikk kan godkjennes som prosjektkostnader for FoU.

Styrke samarbeidet mellom ideell, privat og offentlig sektor

Samarbeidet mellom ideell, privat og offentlig sektor må styrkes, blant annet ved at nye kompensasjonsordninger og prosjektutlysninger etterspør slike samarbeid. Gode samarbeid på tvers av disse sektorene kan skape tjenesteinnovasjon, og stimulere til at myndighetene kan gi et avgjørende bidrag til å samle disse sektorene og mer brukerrettede offentlige tjenester.

28. Utvikle felles tilskuddsordninger og utlysninger som baserer seg på offentlig, privat og ideelle samarbeid.

De sosiale kostnadene av korona-krisen kan bli enorme. En viktig del av omstillingen må være å sørge for at så mange som mulig deltar i arbeidslivet, og at nyutdannede og uerfarne arbeidstakere ikke faller utenfor arbeidslivet.

Nyutdannede i arbeidslivet

Vi risikerer en "tapt generasjon" med nyutdannede som ved å ha lite arbeidserfaring har særlig vanskelig for å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Dette kan øke risikoen for utenforskap. Abelia mener det må legges til rette for at bedriftene synes det blir mer attraktivt å ansette nyutdannede og uerfarne arbeidstakere.

29. Det må innføres en midlertidig støtteordning for bedrifter for å ansette nyutdannede og uerfarne arbeidstakere.

Gjøre midlertidige ansettelser enklere

Mange bedrifter velger å utsette ansettelser som følge av usikkerhet knyttet til korona-situasjonen. Det må tilrettelegges for å senke skrankene for at bedriftene skal ansette, slik at flere kan komme i arbeid og bidra til å få oss raskere ut av krisen.

30. Det må innføres en midlertidig hjemmel for en generell adgang til midlertidig tilsetting i 12 måneder uten de begrensningene som følger av AML § 14-9 f (kvote og karantene). Tiltaket bør evalueres for å få kunnskap om sysselsettingsvirkningen.