Men på flere områder er det faktisk kommunestyrene som er viktigst. Derfor er det lurt å bruke kommunevalgkampen til å diskutere politikk med lokale kandidater og etterlyse hva slags strategi de mener kommunen skal ha i møtet med kunnskapssamfunnet. Er de mest opptatt av å løpe til staten for å få mer penger? Eller satser de på samarbeid med næringslivet for å fremme innovasjon og etableringer?
Norske lokalpolitikere er ikke eksperter på det ikt-bedrifter møter av teknologiendringer og global konkurranse. En kommunevalgkamp kan brukes til å gi lokale politikere større innsikt i hvilke utfordringer næringslivet møter og hvordan rammebetingelsene bør være lokalt. I Abelia har vi samarbeidet med NHOs regionkontorer om å lage dialogmøter med lokale listekandidater og invitert teknologi- og kunnskapsbedrifter til å fortelle om sine utfordringer. Vi er særlig opptatt av at kommunene må ta ansvar på tre områder:
For det første er det slik at kommunene i Norge har hovedansvaret for eldreomsorgen. Flere eldre i årene som kommer vil bety utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft og kompetanse i mange kommuner. Det vil bli behov for tjenester som gjør at flere kan klare seg selv hjemme ved hjelp av forsjellige typer omsorgsteknologi. Mye av denne teknologien finnes, men den blir ikke tatt i bruk av kommunene. Kommunevalgkampen er en bra anledning til å etterlyse en mer offensiv satsing på ikt som gjør det lettere for eldre som ønsker det å bo hjemme i stedet for å flytte til en institusjon. Ikt-bedriftene har løsningene og er klare til å ta utfordringen, men de trenger kommuner som vil samarbeide.
For det andre er det viktig at kommunene satser på kunnskap. Kommunene eier og driver skoler og mange kommuner er også vertskap for universiteter og høyskoler. Unge mennesker med kompetanse er den viktigste råvaren i et kunnskapssamfunn og skolene våre videreforedler denne råvaren slik at den kan anvendes i et moderne arbeidsliv. De kommunene som satser sterkest på kvalitet i utdanningen, inkludert den digitale kompetansen, vil være mest attraktive for både ansatte og bedrifter.
Og for det tredje, og kanskje aller viktigst, så er det en konkurranse både nasjonalt og internasjonalt om å trekke til seg de beste forskerne, de beste studentene og de meste spennende bedriftene. Politikere kan ikke vedta hva slags næringsliv de skal ha i kommunen, man kan velge å legge forholdene til rette ved å investere i kunnskapsinfrastruktur og andre tiltak som gjør kommunen til et godt sted å bo. Kommuner som ikke bryr seg om å være attraktive for næringsliv vil tape kampen, og gradvis oppleve at mulighetene til å finansiere eldreomsorg og skoler blir dårligere.
Betyr det noe for ikt-bedrifter hvem som vinner et kommunevalg? Tradisjonelt er forskjellen mellom partene ganske små, i hvert fall i små kommuner, men det er forskjeller, for eksempel i skolepolitikken og i viljen til å satse på omsorgsteknologi. Det er også forskjeller mellom ulike kommuner når det gjelder hvor interessert man er i det lokale næringslivet og hvor åpen man er for omstilling og innovasjon. Det viktigste næringslivet kan gjøre for demokratiet i en kommunevalgkamp er å minne politikerne som stiller til valg om at disse forskjellene er viktige og at man derfor har både krav og forventninger.
