Det er budskapet i en ny rapport som regjeringen nylig fikk overlevert. Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse har vurdert ulike scenarier for IT-utviklingen i Norge. Felles for alle er en urovekkende underdekning på folk med solide teknologikunnskaper. Avstanden mellom behov og tilgjengelig kompetanse varierer fra 24 til 113 %. I "beste" fall vil en av fire IKT-stillinger stå ubesatt i 2030.

Mangelen på folk som kan teknologi truer utviklingen av en bærekraftig og robust norsk IT-næring. Det er alvorlig. Men problemet er større: Underdekningen vil også ramme alle andre samfunnssektorer.  I tillegg til næringslivet, bør norske kommuner, fylkeskommuner og hele statlig sektor uroe seg for bildet som tegnes. Om få år, vil store og små virksomheter, offentlige og private, streve med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendige verktøy i bruk. Oppdatert IKT-kompetanse og tilstrekkelig kapasitet vil være avgjørende både for fremtidig verdiskapning og velferd. EUs Digitale Agenda slår fast at 50 % av produktivitetsveksten vil komme fra bruk av IKT. I tillegg er bruk av ny teknologi en forutsetning for å møte klimautfordringene og for at flere eldre kan bli boende hjemme.

Bekymringene i rapporten samsvarer med tilbakemeldinger Abelia får fra våre medlemsbedrifter.  De forteller om rekrutteringsutfordringer og om manglende kapasitet i det norske utdanningssystemet. I nøkkelfag som informatikk utdannes det for få, men også på andre områder, som design, henger ikke utdanningssystemet med på utviklingen. Noe av behovet dekkes ved å hente folk fra utlandet eller med offshoring, men utfordringen må løses som det den er: Strukturell og langsiktig.

Rapporten, som er levert til statsrådene Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen og Monica Mæland, er et tydelig alarmsignal. Faktisk er underdekningen av IKT-kompetanse langt større en det mye omtalte behovet for ansatte innen pleie- og omsorg. Hvis vi tar utgangspunkt i "best case"-scenariet, der Norge også i 2030 har sterke og ledende teknologimiljøer - som vi jo jobber for å realisere - vil den relative underdekningen være på hele 113 %. Til sammenligning vil underdekningen i helse- og omsorgssektoren "bare" være på 27 % I tillegg glemmer fremskrivningene av behovet i helse og omsorg at teknologiutvikling også der vil innebære at ting kan gjøres på mer brukervennlige og effektive måter, noe som vil redusere bemanningsbehovet. Vi er derfor uenig med vår gode venn statssekretær Paul Chaffey, som mener mangelen på IT-kompetanse ikke kan stå aller øverst på agendaen.

Abelia er opptatt av at regjeringen tar grep som gir effekt både på kort og lengre sikt. Det haster. I arbeidet med statsbudsjettet for 2015 og digitaliseringsstrategien, håper vi å se følgende umiddelbare grep:

  • Rask vekst i studieplasser innenfor informatikk. Kapasiteten bør økes med minst 25 % innen 2015 og 50 % innen 2018.
  • Flere tverrfaglige utdanninger der IKT integreres både på fagskole-, høyskole- og universitetsnivå.
  • Et nasjonalt kompetanseløft for lærere og skoleledere. Digital systemforståelse og bruk av læringsteknologi og digitale læremidler må ha høy prioritet.
  • IKT må bli en sentral del av all lærerutdanning. I tillegg bør det i 2016 etableres et nytt studieløp for utdanning av lærere med IKT som skolefag.
  • Robuste mekanismer for utplassering av studenter i prosjekter i næringslivet.
  • Smidigere ordninger for kompetanseinnvandring.

Samtidig har vi som representerer bransjen en utfordring: Ungdom har mange valgmuligheter og vi må få IKT ut av "kjedeligboksen". Det handler om å by på hemmelighetene. Etableringen av Opera Software var alt annet enn kjedelig. Å utvikle verdensledende omsorgsteknologi, være med Telenor inn i Burma eller å lage IKT-bilen Tesla, for å nevne noe, er spennende og viktige prosjekter. IKT verken tungt, vanskelig eller kjedelig, men et fag som gir spennende muligheter og som i tillegg bidrar til å løse noen av vår tids største samfunnsutfordringer. Teknologiutdanning en god investering for den enkelte og bra for samfunnet. Myten om at slik utdanning er en sikker vei inn i en usikker jobbhverdag, må håndteres som det den er: En myte.

Den eneste fordelen med en varslet katastrofe, er at den er varslet.

Denne kronikken sto på trykk i Computerworld fredag 4. juli

Kontaktperson Tarje Bjørgum

tarje.bjorgum@abelia.no

+47 922 94 842