Forskning og kunnskap i Regjeringens forslag til statsbudsjett 2009

Abelia har fått gjennomslag i budsjettet - mange av våre krav om å prioritere og styrke norsk høyere utdanning og forskning er innfridd.

Statsbudsjettet ivaretar flere av Abelias krav
Abelia krevde at målsetningen om at FoU skal utgjøre 3 % av Norges BNP innen 2010 må opprettholdes. Forskning får samlet en bevilgning på 19,7 mrd, hvilket er en økning på 1,6 mrd. fra fjorårets budsjett. Selv om den totale veksten for forskning er svakere enn politikernes uttalte ambisjonsnivå er det positivt at veksten i budsjettet er sterkere enn de to foregående årene. Det er fortsatt et stykke igjen til vi når 3 %. Regjeringen drøfter vanskelighetene med å nå dette målet innen 2010, og viser til den varslede forskningsmeldingen som skal komme i 2009.

Regjeringen øker satsingen på næringsrelevant forskning i 2009. I nærings- og handelsdepartementets budsjett utgjør dette 1,9 mrd. Dette utgjør en nominell vekst på 3% som gjør nærings- og handelsdepartementet til det departementet med lavest vekst. Erfaring viser at forsknings- og innovasjonsinnsatsen i næringslivet avtar i vanskelige tider. Situasjonen i verdensmarkedene burde tilsi en langt sterkere satsing fra Næringsdepartementet på næringsrettet forsking og utvikling.

I Forskningsrådets budsjett foreslås en økning til 1,2 mrd. Om lag 625 mill er prioritert til tiltak for å stimulere til økt FoU innsats i bedriftene, herunder 53 mill til økt innsats mot miljøprosjekter.

Skattefunn videreføres
Abelia krevde at Skattefunn måtte videreføres, og fortrinnsvis at innstrammingene ble reversert. SkatteFUNN ordningen videreføres, men uten endringer i statsbudsjettet for 2009. Innskjerpingen i SkatteFUNN i 2007 har resultert i en betydelig nedgang i bruken av ordningen. Evalueringen av SkatteFUNN er nylig avsluttet, og viste at ordningen har vært og er en suksess, som i stor grad bidrar til stimulering av økt forskning og innovasjon i næringslivet. Abelia medlemmer er aktive brukere av ordningen, og det er positivt at den ikke avvikles.

Forskningsinstituttene får ny finansieringsmodell
Abelia krevde at forskningsinstituttene måtte styrkes, og at de måtte få en høyere basisbevilgning og finansieringsmodell som er harmonisert med U&H-sektoren. I forbindelse med innføring av nytt incentivbasert basisfinansieringssystem for forskningsinstituttene er det foreslått en økning av basisbevilgningene med 67 mill. Den nye finansieringsmodellen for forskningsinstituttene er et langt skritt i riktig retning. Finansieringsordningen vil på sikt bidra til å styrke instituttsektoren. Nå gjenstår det å se om det bevilges nok nye midler i neste- og kommende års statsbudsjetter til at modellen gir de ønskede incentivene til kvalitet, internasjonalisering, samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og relevans både for næringsliv og forvaltning.

Nye midler til Vitenskapelig utstyr
Abelia krevde at det bevilges tilstrekkelig til nødvendig oppgradering av vitenskapelig utstyr og fasiliteter som gjør det mulig for norske forskningsmiljøer å hevde seg internasjonalt, og som gjør Norge attraktivt som arbeidsplass for fremtidens globale kunnskapsarbeidere. Regjeringen foreslår å bevilge 80 mill til engangsinvesteringer i forskningsinfrastruktur gjennom Forskningsrådet. I tillegg foreslås det å bruke 2/3 av avkastningen på nytt innskudd på 6 mrd i forskningsfondet til vitenskapelig utstyr, noe som vil utgjøre en utstyrsopptrapping på minimum 190 mill pr år fra og med 2010. Dette vil sikre en langsiktig og forutsigbar satsing på infrastruktur som er nødvendig for å gjøre norske forskningsmiljøer i stand til å hevde seg internasjonalt, og for å gjøre Norge attraktivt som arbeidsplass for fremtidens globale kunnskapsarbeidere.

Det bevilges også 20 millioner til de marintekniske laboratoriene ved Abelia-medlem SINTEF i Trondheim.

Regionale forskningsfond
Regjeringen forslår å bevilge 6 mrd til regionale forskningsfond med en årlig avkastning på minimum 285 mill. Regionale forskningsfond skal bidra til økt forsknings og innovasjonsinnsats i regionene. Abelia ser de regionale forskningsfondene som et supplement til nasjonale virkemidler og er fornøyd med at forslaget er i tråd med Forskningsrådets forslag.

200 nye forskerrekrutter – tilstrekkelig?
Abelia krevde at det etableres tydelige virkemidler for å styrke forskerutdanningen og forskerrekrutteringen i årene framover. Regjeringen foreslår å bevilge nye midler til opprettelse av 200 nye rekrutteringsstillinger (stipendiat, postdoktor og nærings-PhD). I tillegg er satsen per rekrutteringsstilling økt til 800 000 kr. Selv om dette er et skritt i riktig retning er Abelia bekymret for rekrutteringen til høyere utdanning og forskning i Norge. 200 nye rekrutteringsstillinger er på langt nær tilstrekkelig for å møte generasjonsskiftet norsk forskning står overfor i de nærmeste årene. Innen 2015 er det behov for 5.500 nye forskere. (Kilde: Ukebrevet Mandag Morgen). I tillegg vil nærmere 2.500 stillinger bli ledige på grunn av avgang.

Ansvaret for fagskolene overføres til fylkeskommunen
Kunnskapsdepartementet opprettholder forslaget om å overføre ansvaret for fagskolene til de fylkeskommunene som etter planene i Forvaltningsreformen skal innføres i 2010. Det varsles i denne sammenhengen en egen Odelstingsproposisjon i høst. Forslaget innbærer at fagskolene vil inngå i de generelle rammeoverføringene til fylkeskommunene. Forum for fagskoler i Abelia har gått sterkt i mot at fagskolene blir overført til fylkeskommunene. En slik overføring medfører at ansvaret for det tertiære utdanningsnivået - universiteter, høyskoler og fagskoler - blir splittet opp mellom opptil 20 forskjellige forvaltningsenheter. Dette vil sterkt svekke mulighetene for å utforme en overordnet og helhetlig utdanningspolitikk.

Universitets- og høyskolene ut av hvileskjæret
Regjeringen foreslår å øke basisbevilgningen til universitetene og høyskolene med 298,4 mill. Dette tilsvarer bevilgningsreduksjon i 2007. De private høyskolene og de private vitenskaplige høyskolene tildeles sin andel av denne økningen innenfor basiskomponenten i finansieringsmodellen, og er på lik linje med de statlige institusjonene utsatt for omfordelingseffekter som slår forskjellig ut basert på de resultatavhengige komponentene. Det er særlig bevilgningen av strategiske forskningsmidler som bidrar til skjevhet mellom statlige og private institusjoner. De private institusjonene tildeles blant annet et urimelig lavt antall stipendiatstillinger (1 til de private høyskolene og 2 til de private vitenskapelige høyskolene). Av en total økning på 200 rekrutteringsstillinger er dette ytterst beskjedent. I tillegg er utgangspunktet for tildeling av basisbevilgning historisk forskjellig mellom institusjonene.

Investering i skolen
Abelia har krevd en økt satsing på skolen da skolen er en viktig investering i både kunnskap i dag og vår framtidig arbeidskraft. Derfor er det gledelig at læreren, og ikke minst lærerutdanningen blir omtalt spesielt i budsjett forslaget. Det satses på kompetanseutvikling gjennom et varig og system for etter- og videreutdanning. 400 millioner er frigjort til formålet. Regjeringen foreslår videre å bruke om lag 100 millioner til tiltak innen lærerutdanningen, og det skal etableres 280 nye studieplasser innen lærerutdanningen.