A A A | Velg en av A'ene for st√łrre eller mindre skrift.
Anbefalt: Hold Crtl-tasten nede (Cmd for Apple). Trykk p√• + for √• forst√łrre eller - for √• forminske.
Eller: Hold Ctrl-tasten nede (Cmd for Apple). Rull med musehjulet for √• forst√łrre eller forminske.
Tilbakestille: Hold Ctrl-tasten nede (Cmd for Apple). Trykk 0 (tallet null).

Meny

S√łk

Loading
OFTE S√ėKT P√Ö:
  • forskningsinstituttenes fellesarena,
  • fagskoler

Du er her:

N√łkkelord

  • Arbeidsliv

    Arbeidslivet er i kontinuerlige endring. Det f√•r konsekvenser for arbeidsformer, organisering og ledelse. Endringene er s√¶rlig fremtredende i kunnskapsn√¶ringen, hvor menneskelig kunnskap og innovasjonsevne har blitt viktigere enn kapital. Arbeidslivet kan i √łkende grad karakteriseres som grensel√łst, b√•de i tid og rom. Mange forhold bidrar til denne utviklingen. Blant annet henger det sammen med mer overordnede endringer knyttet til teknologi, kundebehov, konkurranse, organisering, nye verdikjeder og globalisering. Vi ser tendenser til √łkt grad av outsourcing av tjenester, og arbeid i nettverk og p√• tvers av bedrifter.

    Vil ha mennesker ikke maskiner

    Det egentlige brutale arbeidslivet

  • Arbeidsoppsigelse

    Arbeidstvistlovens betegnelse for den plassoppsigelse som varsler streik eller lockout. Definert i loven som arbeidstakernes oppsigelse av sine arbeidsplasser eller arbeidsgivernes oppsigelse av arbeidstakerne i hensikt å iverksette arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning.

     

    NHOs hefte Tariffoppgj√łret og bedriften

  • Arbeidstid

    Arbeidsavtalen skal opplyse om hva som er den normale daglige eller ukentlige arbeidstid eller angi lov eller tariffavtale hvor dette er regulert, jfr. aml § 14-6. Arbeidsmilj√łloven gir ogs√• arbeidstaker rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomf√łres uten s√¶rlig ulempe for bedriften. jfr. § 10. Noen arbeidstakere vil defineres som s√¶rlig uavhengige eller har ledende stilling. I s√• fall er de unntatt jfr. aml § 10-12. Merk at aml. § 10-2, (1) ogs√• gjelder for dem. Arbeidstidsordningen skal ikke v√¶re slik at den utsetter arbeidstakerne for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.

     

    Alle tjener på fleksible arbeidstidordninger

    H√łringssvar: Arbeidstidsregler for s√¶rlige uavhengige stillinger

    Baklengs inn i kunnskapssamfunnet

  • Avtalefestet pensjon (AFP)

    AFP er en pensjonsordning som er nedfelt i en tariffavtale mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Retten til AFP forutsetter at man jobber i en bedrift som er bundet av en tariffavtale der AFP inng√•r. Ny AFP fra 1. januar 2011: AFP i privat sektor utbetales som en livsvarig tilleggspensjon gitt at man har startet uttaket 1.1.2011 eller senere. Det vil bli anledning til √• kombinere arbeid med uttak av alderspensjon fra folketrygden og ny AFP uten at dette medf√łrer avkorting.

     

    For mer informasjon om AFP for privat sektor se Fellesordningen for AFP og deres nettside  (For offentlig sektor vil det gjelde helt andre regler)

  • Born Globals

    Nyetablerte vekstbedrifter som startes opp med tanke på introduksjon på et internasjonalt marked fra starten av.

  • Etablerertilskudd

    Tilskudd til id√©havere/gr√ľndere som innvilges av Innovasjon Norge.

  • Fagskoler

    Fagskoleutdanning er praktisk og yrkesrettet og bygger p√• videreg√•ende oppl√¶ring. Fagskolene utdanner blant annet datakonsulenter, webutviklere, webredakt√łrer, grafiske designere, multimedia designere, interi√łrarkitekter, journalister, skuespillere, regnskapsmedarbeidere, reiselivskonsulenter, logistikkarbeidere, gartnere og mye mer. All fagskoleutdanning m√• godkjennes av NOKUT, som ogs√• godkjenner h√łyskoler og universiteter.

    2/3 av fagskolestudentene g√•r ved private fagskoler. Forum for fagskoler i Abelia organiserer de aller fleste av disse med 6700 studenter fordelt p√• n√¶rmere 100 studiesteder. Forum for fagskoler arbeider for √• sikre studentene utdanning av h√ły kvalitet samt √• sikre tilfredsstillende rammebetingelser for de private fagskolene. Forum for fagskoler har plass i Nasjonalt fagskoler√•d og er h√łringsinstans ovenfor Stortinget, Kunnskapsdepartementet, NOKUT og L√•nekassen.

    Oppstartskonferansen

  • Forskningsinstitutter

    Nesten en fjerdedel (24 %) av all norsk forskning utf√łres av frittst√•ende forskningsinstitutter som hverken er en del av universitets- og h√łyskolesektoren eller industrien. Hovedvekten ligger p√• anvendt forskning og mye gj√łres p√• oppdrag av n√¶ringsliv og offentlig forvaltning. Forskningsinstituttene er meget aktiv i internasjonalt forskningssamarbeid. Totalt utf√łrer ca 8000 ansatte forskning for ca 8,5 milliarder kroner pr √•r. Instituttsektoren er tverrfaglig og dekker de fleste problemstillinger i samfunnet. Ofte inndeles sektoren i teknisk-industrielle institutter, milj√łinstitutter, samfunnsvitenskapelige institutter, regionale institutter og prim√¶rn√¶ringsinstitutter. De fleste forskningsinstitutter (51) er organisert i FFA – Forskningsinstituttenes fellesarena.

    Forskningsinstituttenes fellesarena

  • Hjemmekontor

    Etter forskrift til arbeidsmilj√łloven er det krav om skriftlig avtale dersom arbeidstakeren har hjemmekontor som en fast og varig ordning. Abelia har utarbeidet et utkast til en slik avtale. Teknologien setter f√• begrensninger for √• jobbe utenfor arbeidsstedet. Sp√łrsm√•let blir hva som er hensiktsmessig for virksomheten. Blant flere utfordringer er hensynet til interaksjon, innovasjon, motivasjon, ledelse og s√• videre.

    Avtaleforslag om hjemmekontor
    Temafilm om hjemmekontor

  • HMS

    Myndighetene har siden 1992 krevd at bedriften skal arbeide systematisk med HMS. HMS best√•r av f√łlgende elementer: Helse: skader, helseslitasje og sykdom samt fysisk, psykisk og sosialt velv√¶re. Milj√ł: arbeidsmilj√ł, ytre milj√ł, innemilj√ł. Sikkerhet: beskyttelse av mennesker, materiell og natur.

    IA, sykefravær og lederskap
     

  • HR

    HR er forkortelse for Human Resources og benyttes om ledelse av menneskelige ressurser. I generell forstand betyr dette aktiviteter som omhandler planlegging, anskaffelse, utvikling og ”avvikling” av menneskelige ressurser i organisasjoner. Denne type aktiviteter er ofte tilknyttet HR funksjonen. Eksempler p√• aktuelle aktiviteter er: rekruttering, talentutvikling, karriereutvikling, kompetanseutvikling, leder og teamutvikling, bonusmodeller, nedbemanning, oppf√łlging av ”low performers”, kontakt med fagforeninger, l√łnnsforhandlinger, besparelser og prioriteringer, r√•dgivning, utforming og ivaretakelse av lover og regler.

    HR-nettverk på LinkedIn

    Her er en oversikt over forskere og eksperter i HR

  • IKT

    Norge har ingen stor produksjon av IKT-produkter, men vi er langt framme i anvendelse av IKT p√• alle samfunnsomr√•der: I hverdagsliv, i n√¶ringsliv og i offentlig sektor. IKT er blitt en grunnleggende infrastruktur i samfunnet p√• lik linje med elektrisitet. Denne infrastrukturen er transformerende i den forstand at den ogs√• endrer andre teknologier. Det har de siste √•rene v√¶rt en bransjeglidning i IKT bransjen som har f√łrt til at akt√łrer opererer p√• tvers av tradisjonelle skiller. I dag handler det ikke bare om tre separate markeder for it, telekom og nye medier, men i √łkende grad om ett felles marked. IKT har de siste √•rene ogs√• i √łkende grad blitt et sentralt verkt√ły for fornying av offentlig sektor.

    Offentlig data slippes fri

    Kampen om tv-markedet

    Analogt virkemiddel i en digital hverdag

    Utsettelse av datalagringsdirektivet

    IKTs betydning for samfunnsutviklingen - er det behov for nye framtidsbilder?

    IKT i offentlig sektor
     

  • Inkluderende arbeidsliv (IA)

    Begrepet inkluderende arbeidsliv (IA) ble f√łrste gang brukt i Sandmanutvalgets utredning fra 2000, Sykefrav√¶r og uf√łrepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv. Utvalget ble nedsatt for √• utrede den kraftige veksten i sykefrav√¶r og uf√łrepensjonering p√• slutten av 1990-tallet. Disse utfordringene best√•r, og IA har etter hvert blitt et sentralt begrep i norsk arbeids- og velferdspolitikk. I sin mest generelle betydning st√•r IA for en visjon om hvordan norsk arbeidsliv b√łr v√¶re: √•pent og med plass til alle som kan og vil arbeide.

    Ny IA-avtale på plass fra 1. mars 2010

    Bernanders nettm√łte om IA-avtalen

    IA-avtalen: Oppklaring rundt regeler for sykefravær

    IA-avtalen skal f√łlges opp

    Idébanken

  • Inkubator

    Et fysisk milj√ł hvor inkubatorbedrifter f√•r tilbud om rimelige lokaler og tilrettelagte felles tjenester, hvor det ogs√• legges vekt p√• at gr√ľndere fra forskjellige inkubatorbedrifter skal l√¶re av hverandres erfaringer. I inkubatoren foreg√•r Inkubasjon som er et program hvor gr√ľndere blir tilbudt profesjonell bistand i et stimulerende utviklingsmilj√ł de f√łrste √•rene etter etablering av ny bedrift med potensial for betydelig vekst (vekstbedrift). Dette gjelder b√•de gr√ľndere som kommer fra FoU-systemet, n√¶ringslivet eller gr√ľndere som har utviklet forretningsideer p√• egen h√•nd. Hensikten med inkubasjon er √• legge til rette for en god verdiutvikling av nye vekstbedrifter i oppstartsfasen hvor de fleste investorer ofte opplever risikoen som for h√ły. Et inkubatorprogram g√•r normalt over 3 √•r.
     

  • Innovasjon

    Nyere forskning viser at innovasjon oftere oppst√•r i grenseflaten mellom bedrifter enn innenfor bedrifter. Forskning har ogs√• p√•pekt behovet for √• fokusere ressursene som er n√łdvendige for √• f√• til innovasjon og p√• selve innovasjonsprosessene. Dette har f√łrt til at innovasjon defineres som utfallet av interaksjon mellom akt√łrer som er forskjellige med hensyn p√• hva de kan og hva de gj√łr. Dette f√•r konsekvenser for politikk, virkemidler og for hvordan akt√łrene i innovasjonssystemet forholder seg til hverandre. OECD foretok en gjennomgang av norsk innovasjonsevne i 2008. Det ble p√•pekt at Norge har behov for omstilling til et mer kunnskapsbasert n√¶ringsliv. SSBs √łkonomiske utsyn for 2010 peker p√• at prioriteringer av tiltak som fremmer vekstevne p√• lengre sikt kan synes √• ha kommet noe i bakgrunnen.

    Defensiv innovasjonssinke

    Innovasjon bedre
     

  • Innovasjonsselskap

    Innovasjonsselskaper brukes som betegnelse p√• forsknings- og kunnskapsparker samt andre selskaper hvor inkubasjon er en sentral virksomhet. Andre oppgaver for innovasjonsselskaper kan v√¶re FoU-aktiviteter, eiendomsdrift, operat√łransvar for nettverksprogrammer (f eks ARENA, NCE), utredningstjenester, gr√ľnderveiledning med mer.

  • Juridisk r√•dgivning

    Abelias juridiske stab bist√•r medlemsbedrifter i alle sp√łrsm√•l innen arbeidslivsjuss. Det er fordel for arbeidsgivere √• ha god kjennskap til juridiske sp√łrsm√•l som gjelder ansettelsesforhold, for eksempel inng√•else av arbeidsavtaler, pr√łvetid, forventninger til leveranse og eventuell oppsigelse. Er bedriften profesjonell, vil antallet tvister reduseres.
     

  • Kompetanse

    Det er den eksisterende og framtidige kompetansen som er med på å definere morgendagens arbeidsliv, ikke motsatt. Norge må utdanne mennesker som kan være både innovative og kreative. Utdanningen må utvikle framtidige arbeidstakere til å være både omstillingsdyktige og kunne jobbe på tvers.

    Kompetanse kan ikke planlegges

  • Kreativ n√¶ring

    Kreative n√¶ringer utgj√łr en viktig del av norsk √łkonomi. Sektoren vil f√• √łkende betydning for vekst og sysselsetting. Kreative n√¶ringer hjelper andre bedrifter med utfordringer knyttet til kommunikasjon og design. Cunninghams definerer creative industries som virksomheter hvor en stor andel av medarbeiderne er ansatt for √• utf√łre kreative tjenester og har stor p√•virkning p√• verdiskaping b√•de internt og overfor kunder. De kreative bedriftene kjennetegnes av at de kombinerer kreativitet med kunnskap.

    Den kreative revolusjonen II

    Den kreative klassen krever

    Kreative næringer må bli mer innovative

    Morgendagens medarbeidere er kreative

  • Kunnskap

    Kunnskap er kort sagt √• kunne noe (ofte faktaorientert), mens kompetanse handler om √• kunne anvende kunnskapen (ferdigheter). I det ligger ogs√• erkjennelsen av at det hjelper lite om du har all verdens kunnskap. Uten kompetanse om hvordan kunnskapen kan utnyttes vil den forbli d√łd. Kompetanse sikrer en levende kunnskap.

  • Kunnskapsbasert Norge

    Abelia samarbeider med professor Torger Reve ved Handelsh√łyskolen BI om et st√łrre forskningsprosjekt om grunnlaget for innovasjon og verdiskaping i Norge. I prosjektet, som har f√•tt tittelen Et kunnskapsbasert Norge, s√łker vi √• belyse f√łlgende problemstillinger: Hvordan vil framtidens konkurranseutsatte norske n√¶ringsliv se ut? Hvilke n√¶ringer og regioner vil fortsette √• hevde sin konkurransekraft p√• internasjonale markeder? Hvilke n√¶ringer og regioner vil st√• overfor de st√łrste omstillingsbehovene? Hvilke nye n√¶ringer vil bli skapt og videreutviklet? Hvordan skal n√¶ringslivet i Norge sikre n√łdvendig tilgang av h√łykompetent arbeidskraft og forskningsbasert kunnskap?

    Et kunnskapsbasert Norge sine websider

    Konkurrerer globalt, lokalisert regionalt

    Norge skal leve av kunnskap
     

  • Kunnskapsbedrift

    En kunnskapsbedrift defineres som en virksomhet der verdiskapingen prim√¶rt er knyttet til medarbeidernes kunnskap og immaterielle verdier. Kunnskapsbedrifter leverer ofte intet standardprodukt, selv om det kan ha standard innpakning. Bedriftene kjennetegnes av personlig preg p√• produktkvalitet, flate strukturer, √•penhet, og h√ły endringstakt. Motivasjon, faglige utfordringer og kunnskapsforvaltning st√•r sentralt.

    Norges nye vinnernæring

    Dette er kunnskapsbedriftene

  • Kunnskapsn√¶ringen

    Kunnskapsn√¶ringen kjennetegnes ved at den har kunnskap og kompetanse som hovedinnsatsfaktor. Kunnskapsbedriftene skiller seg fra store deler av √łvrig n√¶ringsliv ved at hovedinnsatsfaktoren ikke er knyttet til r√•varer, energi eller maskiner og utstyr. I kunnskapsbedriftene er kunnskap og kompetanse den viktigste innsatsfaktoren, medarbeideren den viktigste kapitalen og medarbeiderens motivasjon den viktigste drivkraften. Kunnskapsn√¶ringen best√•r av mange ulike undern√¶ringer. Et utvalg er avansert forretningsmessig tjenesteyting, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, helse og omsorg, informasjon og kommunikasjon, h√łyteknologisk produksjon, undervisning, finansiering og forsikring.

    Næringslivet tåler en ny finanskrise

    Vår nye vinnernæring

    St√łrst verdiskaping i byene

    Kunnskapsn√¶ringen st√łrst - kun offentlig sektor sysselsetter flere

  • Pollenkapital

    Kapital som investeres i den tidligste oppstartsfasen av nye vekstbedrifter.

  • S√•kornkapital

    Kapital som investeres i fasen etter pollenkapitalfasen. Dette er ogs√• en tidlig fase og er normalt i utviklingsfasen f√łr markedsintroduksjon av produkt/tjeneste.

  • Virkemiddelapparatet

    Virkemiddelapparatet er en fellesbetegnelse som gjerne brukes p√• institusjoner som har f√•tt i oppdrag fra regjeringen √• forvalte ulike offentlige virkemidler, programmer og st√łttetiltak som skal bidra til forskning, innovasjon og n√¶ringsutvikling.
    Eksempler på slike institusjoner er Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA, Norsk Designråd, Standard Norge og Garantiinstituttet for eksportkreditt.

Abelia  •  Middelthuns gate 27, N√¶ringslivets Hus, NO-0368 Oslo, PB 5490 Majorstuen, NO-0305 Oslo / Tlf. +47 23 08 80 70 / E-post: post@abelia.no / Flere kontaktdetaljer