A A A | Velg en av A'ene for større eller mindre skrift.
Anbefalt: Hold Crtl-tasten nede (Cmd for Apple). Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Eller: Hold Ctrl-tasten nede (Cmd for Apple). Rull med musehjulet for å forstørre eller forminske.
Tilbakestille: Hold Ctrl-tasten nede (Cmd for Apple). Trykk 0 (tallet null).

Meny

Søk

Loading
OFTE SØKT PÅ:
  • forskningsinstituttenes fellesarena,
  • fagskoler

Du er her:

Nøkkelord

  • Arbeidsliv

    Arbeidslivet er i kontinuerlige endring. Det får konsekvenser for arbeidsformer, organisering og ledelse. Endringene er særlig fremtredende i kunnskapsnæringen, hvor menneskelig kunnskap og innovasjonsevne har blitt viktigere enn kapital. Arbeidslivet kan i økende grad karakteriseres som grenseløst, både i tid og rom. Mange forhold bidrar til denne utviklingen. Blant annet henger det sammen med mer overordnede endringer knyttet til teknologi, kundebehov, konkurranse, organisering, nye verdikjeder og globalisering. Vi ser tendenser til økt grad av outsourcing av tjenester, og arbeid i nettverk og på tvers av bedrifter.

    Vil ha mennesker ikke maskiner

    Det egentlige brutale arbeidslivet

  • Arbeidsoppsigelse

    Arbeidstvistlovens betegnelse for den plassoppsigelse som varsler streik eller lockout. Definert i loven som arbeidstakernes oppsigelse av sine arbeidsplasser eller arbeidsgivernes oppsigelse av arbeidstakerne i hensikt å iverksette arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning.

     

    NHOs hefte Tariffoppgjøret og bedriften

  • Arbeidstid

    Arbeidsavtalen skal opplyse om hva som er den normale daglige eller ukentlige arbeidstid eller angi lov eller tariffavtale hvor dette er regulert, jfr. aml § 14-6. Arbeidsmiljøloven gir også arbeidstaker rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten særlig ulempe for bedriften. jfr. § 10. Noen arbeidstakere vil defineres som særlig uavhengige eller har ledende stilling. I så fall er de unntatt jfr. aml § 10-12. Merk at aml. § 10-2, (1) også gjelder for dem. Arbeidstidsordningen skal ikke være slik at den utsetter arbeidstakerne for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.

     

    Alle tjener på fleksible arbeidstidordninger

    Høringssvar: Arbeidstidsregler for særlige uavhengige stillinger

    Baklengs inn i kunnskapssamfunnet

  • Avtalefestet pensjon (AFP)

    AFP er en pensjonsordning som er nedfelt i en tariffavtale mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Retten til AFP forutsetter at man jobber i en bedrift som er bundet av en tariffavtale der AFP inngår. Ny AFP fra 1. januar 2011: AFP i privat sektor utbetales som en livsvarig tilleggspensjon gitt at man har startet uttaket 1.1.2011 eller senere. Det vil bli anledning til å kombinere arbeid med uttak av alderspensjon fra folketrygden og ny AFP uten at dette medfører avkorting.

     

    For mer informasjon om AFP for privat sektor se Fellesordningen for AFP og deres nettside  (For offentlig sektor vil det gjelde helt andre regler)

  • Born Globals

    Nyetablerte vekstbedrifter som startes opp med tanke på introduksjon på et internasjonalt marked fra starten av.

  • Etablerertilskudd

    Tilskudd til idéhavere/gründere som innvilges av Innovasjon Norge.

  • Fagskoler

    Fagskoleutdanning er praktisk og yrkesrettet og bygger på videregående opplæring. Fagskolene utdanner blant annet datakonsulenter, webutviklere, webredaktører, grafiske designere, multimedia designere, interiørarkitekter, journalister, skuespillere, regnskapsmedarbeidere, reiselivskonsulenter, logistikkarbeidere, gartnere og mye mer. All fagskoleutdanning må godkjennes av NOKUT, som også godkjenner høyskoler og universiteter.

    2/3 av fagskolestudentene går ved private fagskoler. Forum for fagskoler i Abelia organiserer de aller fleste av disse med 6700 studenter fordelt på nærmere 100 studiesteder. Forum for fagskoler arbeider for å sikre studentene utdanning av høy kvalitet samt å sikre tilfredsstillende rammebetingelser for de private fagskolene. Forum for fagskoler har plass i Nasjonalt fagskoleråd og er høringsinstans ovenfor Stortinget, Kunnskapsdepartementet, NOKUT og Lånekassen.

    Oppstartskonferansen

  • Forskningsinstitutter

    Nesten en fjerdedel (24 %) av all norsk forskning utføres av frittstående forskningsinstitutter som hverken er en del av universitets- og høyskolesektoren eller industrien. Hovedvekten ligger på anvendt forskning og mye gjøres på oppdrag av næringsliv og offentlig forvaltning. Forskningsinstituttene er meget aktiv i internasjonalt forskningssamarbeid. Totalt utfører ca 8000 ansatte forskning for ca 8,5 milliarder kroner pr år. Instituttsektoren er tverrfaglig og dekker de fleste problemstillinger i samfunnet. Ofte inndeles sektoren i teknisk-industrielle institutter, miljøinstitutter, samfunnsvitenskapelige institutter, regionale institutter og primærnæringsinstitutter. De fleste forskningsinstitutter (51) er organisert i FFA – Forskningsinstituttenes fellesarena.

    Forskningsinstituttenes fellesarena

  • Hjemmekontor

    Etter forskrift til arbeidsmiljøloven er det krav om skriftlig avtale dersom arbeidstakeren har hjemmekontor som en fast og varig ordning. Abelia har utarbeidet et utkast til en slik avtale. Teknologien setter få begrensninger for å jobbe utenfor arbeidsstedet. Spørsmålet blir hva som er hensiktsmessig for virksomheten. Blant flere utfordringer er hensynet til interaksjon, innovasjon, motivasjon, ledelse og så videre.

    Avtaleforslag om hjemmekontor
    Temafilm om hjemmekontor

  • HMS

    Myndighetene har siden 1992 krevd at bedriften skal arbeide systematisk med HMS. HMS består av følgende elementer: Helse: skader, helseslitasje og sykdom samt fysisk, psykisk og sosialt velvære. Miljø: arbeidsmiljø, ytre miljø, innemiljø. Sikkerhet: beskyttelse av mennesker, materiell og natur.

    IA, sykefravær og lederskap
     

  • HR

    HR er forkortelse for Human Resources og benyttes om ledelse av menneskelige ressurser. I generell forstand betyr dette aktiviteter som omhandler planlegging, anskaffelse, utvikling og ”avvikling” av menneskelige ressurser i organisasjoner. Denne type aktiviteter er ofte tilknyttet HR funksjonen. Eksempler på aktuelle aktiviteter er: rekruttering, talentutvikling, karriereutvikling, kompetanseutvikling, leder og teamutvikling, bonusmodeller, nedbemanning, oppfølging av ”low performers”, kontakt med fagforeninger, lønnsforhandlinger, besparelser og prioriteringer, rådgivning, utforming og ivaretakelse av lover og regler.

    HR-nettverk på LinkedIn

    Her er en oversikt over forskere og eksperter i HR

  • IKT

    Norge har ingen stor produksjon av IKT-produkter, men vi er langt framme i anvendelse av IKT på alle samfunnsområder: I hverdagsliv, i næringsliv og i offentlig sektor. IKT er blitt en grunnleggende infrastruktur i samfunnet på lik linje med elektrisitet. Denne infrastrukturen er transformerende i den forstand at den også endrer andre teknologier. Det har de siste årene vært en bransjeglidning i IKT bransjen som har ført til at aktører opererer på tvers av tradisjonelle skiller. I dag handler det ikke bare om tre separate markeder for it, telekom og nye medier, men i økende grad om ett felles marked. IKT har de siste årene også i økende grad blitt et sentralt verktøy for fornying av offentlig sektor.

    Offentlig data slippes fri

    Kampen om tv-markedet

    Analogt virkemiddel i en digital hverdag

    Utsettelse av datalagringsdirektivet

    IKTs betydning for samfunnsutviklingen - er det behov for nye framtidsbilder?

    IKT i offentlig sektor
     

  • Inkluderende arbeidsliv (IA)

    Begrepet inkluderende arbeidsliv (IA) ble første gang brukt i Sandmanutvalgets utredning fra 2000, Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv. Utvalget ble nedsatt for å utrede den kraftige veksten i sykefravær og uførepensjonering på slutten av 1990-tallet. Disse utfordringene består, og IA har etter hvert blitt et sentralt begrep i norsk arbeids- og velferdspolitikk. I sin mest generelle betydning står IA for en visjon om hvordan norsk arbeidsliv bør være: åpent og med plass til alle som kan og vil arbeide.

    Ny IA-avtale på plass fra 1. mars 2010

    Bernanders nettmøte om IA-avtalen

    IA-avtalen: Oppklaring rundt regeler for sykefravær

    IA-avtalen skal følges opp

    Idébanken

  • Inkubator

    Et fysisk miljø hvor inkubatorbedrifter får tilbud om rimelige lokaler og tilrettelagte felles tjenester, hvor det også legges vekt på at gründere fra forskjellige inkubatorbedrifter skal lære av hverandres erfaringer. I inkubatoren foregår Inkubasjon som er et program hvor gründere blir tilbudt profesjonell bistand i et stimulerende utviklingsmiljø de første årene etter etablering av ny bedrift med potensial for betydelig vekst (vekstbedrift). Dette gjelder både gründere som kommer fra FoU-systemet, næringslivet eller gründere som har utviklet forretningsideer på egen hånd. Hensikten med inkubasjon er å legge til rette for en god verdiutvikling av nye vekstbedrifter i oppstartsfasen hvor de fleste investorer ofte opplever risikoen som for høy. Et inkubatorprogram går normalt over 3 år.
     

  • Innovasjon

    Nyere forskning viser at innovasjon oftere oppstår i grenseflaten mellom bedrifter enn innenfor bedrifter. Forskning har også påpekt behovet for å fokusere ressursene som er nødvendige for å få til innovasjon og på selve innovasjonsprosessene. Dette har ført til at innovasjon defineres som utfallet av interaksjon mellom aktører som er forskjellige med hensyn på hva de kan og hva de gjør. Dette får konsekvenser for politikk, virkemidler og for hvordan aktørene i innovasjonssystemet forholder seg til hverandre. OECD foretok en gjennomgang av norsk innovasjonsevne i 2008. Det ble påpekt at Norge har behov for omstilling til et mer kunnskapsbasert næringsliv. SSBs økonomiske utsyn for 2010 peker på at prioriteringer av tiltak som fremmer vekstevne på lengre sikt kan synes å ha kommet noe i bakgrunnen.

    Defensiv innovasjonssinke

    Innovasjon bedre
     

  • Innovasjonsselskap

    Innovasjonsselskaper brukes som betegnelse på forsknings- og kunnskapsparker samt andre selskaper hvor inkubasjon er en sentral virksomhet. Andre oppgaver for innovasjonsselskaper kan være FoU-aktiviteter, eiendomsdrift, operatøransvar for nettverksprogrammer (f eks ARENA, NCE), utredningstjenester, gründerveiledning med mer.

  • Juridisk rådgivning

    Abelias juridiske stab bistår medlemsbedrifter i alle spørsmål innen arbeidslivsjuss. Det er fordel for arbeidsgivere å ha god kjennskap til juridiske spørsmål som gjelder ansettelsesforhold, for eksempel inngåelse av arbeidsavtaler, prøvetid, forventninger til leveranse og eventuell oppsigelse. Er bedriften profesjonell, vil antallet tvister reduseres.
     

  • Kompetanse

    Det er den eksisterende og framtidige kompetansen som er med på å definere morgendagens arbeidsliv, ikke motsatt. Norge må utdanne mennesker som kan være både innovative og kreative. Utdanningen må utvikle framtidige arbeidstakere til å være både omstillingsdyktige og kunne jobbe på tvers.

    Kompetanse kan ikke planlegges

  • Kreativ næring

    Kreative næringer utgjør en viktig del av norsk økonomi. Sektoren vil få økende betydning for vekst og sysselsetting. Kreative næringer hjelper andre bedrifter med utfordringer knyttet til kommunikasjon og design. Cunninghams definerer creative industries som virksomheter hvor en stor andel av medarbeiderne er ansatt for å utføre kreative tjenester og har stor påvirkning på verdiskaping både internt og overfor kunder. De kreative bedriftene kjennetegnes av at de kombinerer kreativitet med kunnskap.

    Den kreative revolusjonen II

    Den kreative klassen krever

    Kreative næringer må bli mer innovative

    Morgendagens medarbeidere er kreative

  • Kunnskap

    Kunnskap er kort sagt å kunne noe (ofte faktaorientert), mens kompetanse handler om å kunne anvende kunnskapen (ferdigheter). I det ligger også erkjennelsen av at det hjelper lite om du har all verdens kunnskap. Uten kompetanse om hvordan kunnskapen kan utnyttes vil den forbli død. Kompetanse sikrer en levende kunnskap.

  • Kunnskapsbasert Norge

    Abelia samarbeider med professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI om et større forskningsprosjekt om grunnlaget for innovasjon og verdiskaping i Norge. I prosjektet, som har fått tittelen Et kunnskapsbasert Norge, søker vi å belyse følgende problemstillinger: Hvordan vil framtidens konkurranseutsatte norske næringsliv se ut? Hvilke næringer og regioner vil fortsette å hevde sin konkurransekraft på internasjonale markeder? Hvilke næringer og regioner vil stå overfor de største omstillingsbehovene? Hvilke nye næringer vil bli skapt og videreutviklet? Hvordan skal næringslivet i Norge sikre nødvendig tilgang av høykompetent arbeidskraft og forskningsbasert kunnskap?

    Et kunnskapsbasert Norge sine websider

    Konkurrerer globalt, lokalisert regionalt

    Norge skal leve av kunnskap
     

  • Kunnskapsbedrift

    En kunnskapsbedrift defineres som en virksomhet der verdiskapingen primært er knyttet til medarbeidernes kunnskap og immaterielle verdier. Kunnskapsbedrifter leverer ofte intet standardprodukt, selv om det kan ha standard innpakning. Bedriftene kjennetegnes av personlig preg på produktkvalitet, flate strukturer, åpenhet, og høy endringstakt. Motivasjon, faglige utfordringer og kunnskapsforvaltning står sentralt.

    Norges nye vinnernæring

    Dette er kunnskapsbedriftene

  • Kunnskapsnæringen

    Kunnskapsnæringen kjennetegnes ved at den har kunnskap og kompetanse som hovedinnsatsfaktor. Kunnskapsbedriftene skiller seg fra store deler av øvrig næringsliv ved at hovedinnsatsfaktoren ikke er knyttet til råvarer, energi eller maskiner og utstyr. I kunnskapsbedriftene er kunnskap og kompetanse den viktigste innsatsfaktoren, medarbeideren den viktigste kapitalen og medarbeiderens motivasjon den viktigste drivkraften. Kunnskapsnæringen består av mange ulike undernæringer. Et utvalg er avansert forretningsmessig tjenesteyting, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, helse og omsorg, informasjon og kommunikasjon, høyteknologisk produksjon, undervisning, finansiering og forsikring.

    Næringslivet tåler en ny finanskrise

    Vår nye vinnernæring

    Størst verdiskaping i byene

    Kunnskapsnæringen størst - kun offentlig sektor sysselsetter flere

  • Pollenkapital

    Kapital som investeres i den tidligste oppstartsfasen av nye vekstbedrifter.

  • Såkornkapital

    Kapital som investeres i fasen etter pollenkapitalfasen. Dette er også en tidlig fase og er normalt i utviklingsfasen før markedsintroduksjon av produkt/tjeneste.

  • Virkemiddelapparatet

    Virkemiddelapparatet er en fellesbetegnelse som gjerne brukes på institusjoner som har fått i oppdrag fra regjeringen å forvalte ulike offentlige virkemidler, programmer og støttetiltak som skal bidra til forskning, innovasjon og næringsutvikling.
    Eksempler på slike institusjoner er Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA, Norsk Designråd, Standard Norge og Garantiinstituttet for eksportkreditt.

Abelia  •  Middelthuns gate 27, Næringslivets Hus, NO-0368 Oslo, PB 5490 Majorstuen, NO-0305 Oslo / Tlf. +47 23 08 80 70 / E-post: post@abelia.no / Flere kontaktdetaljer